Nytt år, uante muligheter!

Nå har bloggen ligget død litt for lenge, men sånn blir det noen ganger. Jeg vil ikke skrive bare for å skrive hvis jeg ikke har noe på hjertet. Men hver gang vi runder et nytt år føler jeg alltid for å oppsummere litt og tenke på alt jeg har å være takknemlig for.

Dette året har inneholdt mye, men fellesnevneren er vel at alt jeg har gjort har blitt preget av smertene jeg går med hver dag. Etter mange år med prøving og feiling med ulike behandlingsformer her i Norge, tok vi steget og reiste til USA for å prøve en skoliosebehandling der borte. Du vet, når man er oppgitt av legene her hjemme og egentlig ikke har noe håp for bedring, gir man enten opp eller man får ekstra energi til virkelig å vise at dette kan jeg gjøre noe med. Jeg valgte det siste. Heldigvis fant jeg en behandling som funker og jeg har startet en prosess som forhåpentligvis vil dempe mye av smertene mine i framtida. Jeg tror ikke man skjønner hvor takknemlig man kan bli over små framskritt før man har opplevd en så lang og slitsom sykdomsperiode. Men det er så utrolig godt å merke at noen leger har forstått hvorfor jeg har vondt og at de har en mulig løsning på plagene mine.

Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at jeg nå kan få begynne å oppleve litt av alt jeg har drømt om de siste åra. Kanskje er jeg i form til å ha bryllupsfesten vår det neste året, kanskje får jeg nok overskudd til å komme tilbake til jobb og kanskje er det ikke urealistisk å tenke på barn og en større familie. Kjenner jeg blir fylt med en ufattelig stor takknemlighet når jeg tenker på dette... Nå er det min tur! Og gjett om jeg skal leve livet med stor L!

Det var bare noen få tanker rundt det nye året og hvor viktig det er å være takknemlig for det du har i livet ditt. Plutselig kan det bli tatt fra deg. Så ta godt vare på hver dag og fyll dem med noe du verdsetter. Vær deg selv og gi videre litt av det du har fått. Kong Harald sa mye bra i nyttårstalen sin, og jeg velger å avslutte med en av hans sitater:
"Det å vokse som menneske tror jeg blant annet handler om å tørre å ta utfordringer, å stå for det vi tror på. Ved å stå ved våre valg og meninger blir vi helere og tryggere. Min erfaring er at vi sjelden angrer på det vi må presse oss litt for å tørre. Det er ofte det vi ikke gjorde, vi angrer på."

Livstegn fra denne kanten...

En liten påskehilsen fra oss to og katten:) Vi har hatt noen rolige og fine påskedager. Været har jo vært ganske grått her på Østlandet, men da har vi fått masse tid til å kose oss innendørs med brettspill, god mat, fyr i peisen, lesing og besøk av familie og venner. Vi rakk også å male kjøkkenet vårt i en lys brun farge som heter Sand fra Jotun. Synes det ble litt lunere og stod bedre til møblene. Mannen i huset skjønte ikke helt vitsen i begynnelsen, men jammen ble han ikke fornøyd med resultatet. Hehe! Noen som har opplevd det før? Noen ganger skulle jeg ønske at min kjære klarte å se for seg alle interiørplanene jeg har inni hodet mitt og hvor fint ting kan bli. Da hadde kanskje entusiasmen vært større når husfrua foreslår nyinnkjøp eller forandringer...

Håper dere alle har hatt noen gode påskedager og fått ladet batteriene. Utrolig hvor godt det gjør å bare koble av fra alt stresset i hverdagen, bruke tida på dem som betyr mest for deg og fylle på med ny energi. Noen timer i solveggen ute på terassen er heller ikke å forakte ;)

Legger ved en sang som forteller mye om det påska egentlig handler om. Hadde det ikke vært for Jesus og det han gjorde for oss alle på korset, hadde jeg ikke hatt den samme gleden i livet mitt.

Første muma-behandling overstått...

Ligger utslått på sofaen etter første Muma-behandling inne i Oslo. I dag har jeg fått dypmuskulær massasje, akupunktur, triggerpunktbehandling (au, au!) og knekt opp en del låsninger. Sånt merker man på kroppen... De virker veldig dyktige der inne, så det blir spennende å se hva de får til. Skal gå to ganger i uken i hvert fall en måned framover. De har forberedt meg på at det kan bli en del verre før jeg merker bedringen, så hvis dere ikke ser så mye til meg de neste ukene, er det grunnen. Viktig å ta det med ro og la kroppen hente seg inn etter hver behandling. Så nå skal jeg drikke mye vann, holde meg i lett bevegelse og unngå stress og påkjenninger som fremkaller de verste smertene.

Bildet er tatt av min kjære mor og viser utsikten vår utover Fiskumvannet. Skikkelig vinterstemning!

Eventyret om kjæresteparet på Darbu

Det var en gang en blond kjekkas fra Mjøndalen som gjerne ville overraske den skjønne jenta si. Følelsene var på plass, hjertet gikk i hundre og timingen var perfekt en vinterkveld for omtrent to år siden. Den forelska gutten gikk nervøst ned på kne og fridde til den kjære jenta si. Svaret ble heldigvis ”JA!” og ett år senere giftet de seg.


Ikke lenge etterpå flyttet de inn i det nybygde huset sitt på Darbu. Mange lurte fælt på hvorfor lille Darbu ble plassen, men her ville de bygge og her ville de bo… Gleden var stor over å dele hverdagen med hverandre og bo sammen som mann og fru. Tenk, så deilig å kunne ha hverandre i nærheten til alle døgnets tider!

Den lille katten deres fant seg også raskt til rette på den naturskjønne plassen, og ofte fant de både mus og fugler liggende på trappa. Til og med et ekorn måtte lide døden for den jaktglade katta deres. ”Pytt, pytt… litt svinn må man regne med”, sa de bare og ga pusen en ekstra stor godbit til kvelds.



Livet som nygift var slettes ikke så verst og framtida lå lys og spennende foran dem. Men etter hvert som ukene gikk, oppdaget de begge uante sider ved sin kjære. Tannkremsøl i vasken, høyfrekvent snorking om natta, misfarget klesvask, unødvendig mas, overfylte søppeldunker, misforståelser og feiltolkninger var noen av utfordringene de møtte. Kona begynte å lese ”Menn er fra Mars og kvinner fra Venus” og skjønte etter hvert hvor forskjellig tankegangen til menn og kvinner ofte er. Med noen få enkle triks ble alt så mye bedre og de forstod hva som skulle til for at motparten skulle trives og ha det bra i ekteskapet.

Nå har mannen lært seg å henge opp klær på riktig måte, takle konas følsomme perioder, svare tålmodig på spørsmål om ”hvordan han egentlig har det?” og si hvor stolt han er av kona si selv når hun må kaste den nybakte kaka i søpla.
Kona har lært seg å overse de minste hybelkaninene, senke kravene, takle mannens impulsive handlinger, tilgi irriterende fartsbøter, og smile tålmodig når mannen sovner etter to sekunder og ikke orker å småsnakke ut i de sene nattetimer. Sjukdom og tøffe hverdager har de også opplevd, men det har bare gjort dem sterkere og sikrere på valget de gjorde den dagen de ble ett. Livet handler ikke om å ha det perfekt, men å ha noe å leve for og noen å være glad i. Og dette har mannen og kona i det koselige huset på Darbu absolutt fått oppleve dette første året som nygift.

Og snipp snapp snute, så var eventyret… faktisk ikke ute!
Eventyret om kjæresteparet på Darbu vil fortsette og du skal ikke se bort i fra at det dukker opp en og annen historie om dem i tiden framover også. :)

For akkurat ett år siden...

...ble jeg gift med den herlige mannen min! Når jeg tenker tilbake på den dagen, blir jeg så glad og kjenner godfølelsen spre seg i hjertet. Det er ikke en selvfølge å møte en jeg har så god kjemi med, en jeg tørr å gjøre meg sårbar for, en som støtter meg og forstår meg uten at jeg trenger si så mye. Men jeg fant ham, og er så uendelig takknemlig!



Denne sangen ble sunget under frieriet vårt og er en veldig spesiell sang for oss. Hvis dere lytter til teksten, forstår dere hvor godt den passer til situasjonen vår.



Hvis du leser dette, gutten min, så husk at du er veldig spesiell for meg! Jeg elsker å være kona di, våkne opp hver morra sammen med deg og kjenne kjærligheten din. Jeg er virkelig heldig som har en så bra ektemann som deg!

Pepperkakehus i hus..

Her er resultatet av årets pepperkakehusprosjekt... litt jentete stil kanskje, men hvorfor ikke tenke litt utradisjonelt når man skal pynte huset? Jeg blir i hvert fall glad av å se på det og det sprer en god julelukt i stua. Må vel innrømme at det ikke er bakt fra bunnen av, men det morsomste er jo å pynte pepperkakehuset, så da er det lov til å jukse litt. ;)


Har du kommet langt i juleforberedelsene?

"I denna natt blir värden ny"

Jeg har alltid hatt sansen for denne fantastiske dama. Hun har en unik evne til å formidle sangene sine og skape en spesiell stemning. Denne sangen skrev hun til den siste juleplata si "Jul i Betlehem 2". I disse dager kommer plata også ut på engelsk. Absolutt en fin julegave til noen du er glad i!

"I denna natt blir värden ny
det hender i en avstängd by
Og åter ser vi mørket fly
når himlen öpnar seg..."

Mange tenker kanskje ikke over det, men verden ble faktisk ny når Jesus ble født denne vinternatta i Betlehem. Han åpnet en ny vei til Gud for alle mennesker som vil tro på Ham. Kjærlighet, tilgivelse og nåde. Alt for deg og meg.

Har dere sett de fine rosene?

Hva gjør man når man ikke får blomster av mannen? Jo, man kjøper dem selv! Hehe... Så ille er det heldigvis ikke. Min kjære kjøper blomster av og til fordi han vet hvor glad jeg blir. Men i går var jeg innom en blomsterbutikk og falt fullstendig for disse nydeige rosene. Det kommer kanskje ikke så godt fram på bildene, men fargen en gammelrosa, litt sånn "skitten" dyp rosa. Utrolige fine, eller hva synes dere?


Vet ikke om det er en jenteting, men jeg får en oppriktig godfølelse når jeg har en bukett med ferske blomster på stuebordet. Det pynter sånn opp og er veldig dekorativt. Koster ikke så mye, men gir så mye glede. Vet ikke om husbonden føler samme gledeskicket når han titter på blomstene, men han nyter godt av ei kone som er i godt humør... ;)


Tok noen bilder av stua mens dagslyset var så fint. Endelig har vi litt solglimt og oppholdsvær. Synes oktober og november har vært en eneste stor regnbyge... Men da er det desto mer verdsatt når sola titter fram og man våkner av kvitrende småfugler i tretoppene utenfor soveromsvinduet. Deilig start på dagen...




Nyt lørdagen og ta vare på dem rundt deg! Er det lenge siden du har sagt at du er stolt av mannen din eller barna dine? Gjør det i dag! Gode ord og en ekstra klem kan gjøre dagen flere hakk bedre. Og det at noen er glad i deg og stolt av deg er den beste drivkraften man kan få...

Til deg...

...ja, deg som fortsatt titter innom bloggen min. Koselig at du er her! Litt for lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Men det er litt deilig å ikke ha noe press på seg, men heller skrive når lysten melder seg og tankene er i skrivemodus. Slik vil jeg ha det, og så får de som vil følge med på bloggen min.


Må innrømme at jeg har vært litt i tankeboksen de siste dagene. Jeg er ikke ei jente som dyrker melankolien eller triste tanker, men det har vært litt tøft i det siste. Har så lyst til å bli frisk og virkelig leve med stor L. Jeg venter fortsatt på en time på Rikshospitalet for endelig avklaring om de vil operere ryggen min eller ei. Det siste året har jeg vært innom både manuellterapaut, naprapat, psykomotorisk fysioterapaut, kiropraktor, idrettsfysiolog og to ryggspeialister. De har brukt akupunktur, massasje, laser, pusteteknikker, triggerpunktbehandling, trening, strekking og jeg vet ikke hva... Og for å være ærlig føler jeg de famler i blinde. Framgangen har vært minimal. Det er det som er så frustrerende. Ingen vet helt hva som skal til for å fjerne smertene. Og ofte viser de svært liten forståelse for hvordan det oppleves å takle disse smertene hver dag og ikke kunne være med på ting man har så lyst til. Det er nesten som jeg får lyst til å rope til dem: "Jeg er faktisk mer enn et navn på et papir..."

Det toppet seg litt i helga. Jeg var så sliten. Følte meg helt tom, og gråten ville bare ikke stoppe. Tårene rant og den gode mannen min visste ikke helt hva han skulle si og gjøre. Vi vet vel ikke helt svaret noen av oss. Bortsett fra å ta en dag av gangen. Holde hodet over vannet. Prøve å fungere normalt og ta vare på hverandre midt oppi en hverdag med utfordringer vi helst skulle sluppet. Det er kanskje ikke sånn de fleste nygifte par har det. Men sånn har vi det. Og jeg tror det gjør oss sterkere enn mange andre. Og det knytter oss sammen på en helt spesiell måte.


Vi har lært oss å fylle dagene med noe meningsfylt, og Gud er en viktig brikke i livene våre. Uten Ham tror jeg ikke vi hadde klart oss i hverdagen. Det høres kanksje klisjèaktig ut for noen, men jeg vet at Gud er med meg. Og nettopp denne søndagskvelden ble vi igjen minnet på at Gud har omsorg for oss. Plutselig tikket det nemlig inn en sms på mobilen til mannen min. Det var fra en dame som hadde blitt minnet på å gi et spesielt bibelvers til oss. Det står i Jes. 57, 10: "På din lange ferd ble du trett. Likevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny livskraft for din hånd, derfor ble du ikke svak."
Jeg hadde faktisk ikke lest dette verset før, eller lagt merke til det i Bibelen. Men det passet rett inn i situasjonen min. Det var så utrolig sterkt å få en slik konkret hilsen fra Gud, akkurat da jeg trengte det som mest. Han er ikke langt borte fra oss, uansett hva vi gjennomgår. Så jeg skal komme gjennom dette og jeg tror virkelig at Gud vil helbrede meg. Han er den beste legen jeg noen gang kan få, og han vil at jeg skal få oppleve alle drømmene og planene jeg har for livet mitt.

Maling pågår...siste innspurt før vinteren kommer!

De siste dagene har vi lånt en lift for å male siste rest av huset. Siden vi har noen utbygg, er det vanskelig å nå opp til mønen ved å bruke vanlig stige. Derfor måtte vi bruke en lift for å komme til med malerkosten.



Jeg fikk være med på en liten tur oppi liften, og jammen kom vi høyt til værs! Nesten litt småskummelt, særlig når alarmen begynner å pipe når vi er 15 meter over bakken! Men heldigvis fant vi ut feilen og kom oss trygt ned. Phuu...:)


Benyttet sjansen til å ta noen bilder av utsikten rundt huset vårt. Vi bor i et ganske nytt boligfelt og det gjenstår en del arbeid rundt huset vårt og de andres, men vi trives veldig godt. Nedenfor oss har kommunen bygd helt ny lekeplass i sommer også. Den kommer nok godt med om et år eller to...






Ellers liker jeg kjempegodt utsikten ned mot vannet. Vi har en kjempefin badeplass bare noen minutter unna oss, så det er veldig kjekt. Høstfargene kommer for fullt nå, og denne høsten har vi virkelig hatt et nydelig vær her på Østlandet.