Karinas lille side

Nytt år, uante muligheter!

2011-01-02T13:56:00.001+01:00

Nå har bloggen ligget død litt for lenge, men sånn blir det noen ganger. Jeg vil ikke skrive bare for å skrive hvis jeg ikke har noe på hjertet. Men hver gang vi runder et nytt år føler jeg alltid for å oppsummere litt og tenke på alt jeg har å være takknemlig for.

Dette året har inneholdt mye, men fellesnevneren er vel at alt jeg har gjort har blitt preget av smertene jeg går med hver dag. Etter mange år med prøving og feiling med ulike behandlingsformer her i Norge, tok vi steget og reiste til USA for å prøve en skoliosebehandling der borte. Du vet, når man er oppgitt av legene her hjemme og egentlig ikke har noe håp for bedring, gir man enten opp eller man får ekstra energi til virkelig å vise at dette kan jeg gjøre noe med. Jeg valgte det siste. Heldigvis fant jeg en behandling som funker og jeg har startet en prosess som forhåpentligvis vil dempe mye av smertene mine i framtida. Jeg tror ikke man skjønner hvor takknemlig man kan bli over små framskritt før man har opplevd en så lang og slitsom sykdomsperiode. Men det er så utrolig godt å merke at noen leger har forstått hvorfor jeg har vondt og at de har en mulig løsning på plagene mine.

Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at jeg nå kan få begynne å oppleve litt av alt jeg har drømt om de siste åra. Kanskje er jeg i form til å ha bryllupsfesten vår det neste året, kanskje får jeg nok overskudd til å komme tilbake til jobb og kanskje er det ikke urealistisk å tenke på barn og en større familie. Kjenner jeg blir fylt med en ufattelig stor takknemlighet når jeg tenker på dette... Nå er det min tur! Og gjett om jeg skal leve livet med stor L!

Det var bare noen få tanker rundt det nye året og hvor viktig det er å være takknemlig for det du har i livet ditt. Plutselig kan det bli tatt fra deg. Så ta godt vare på hver dag og fyll dem med noe du verdsetter. Vær deg selv og gi videre litt av det du har fått. Kong Harald sa mye bra i nyttårstalen sin, og jeg velger å avslutte med en av hans sitater:
"Det å vokse som menneske tror jeg blant annet handler om å tørre å ta utfordringer, å stå for det vi tror på. Ved å stå ved våre valg og meninger blir vi helere og tryggere. Min erfaring er at vi sjelden angrer på det vi må presse oss litt for å tørre. Det er ofte det vi ikke gjorde, vi angrer på."

Livstegn fra denne kanten...

2010-04-06T15:40:00.000+02:00

En liten påskehilsen fra oss to og katten:) Vi har hatt noen rolige og fine påskedager. Været har jo vært ganske grått her på Østlandet, men da har vi fått masse tid til å kose oss innendørs med brettspill, god mat, fyr i peisen, lesing og besøk av familie og venner. Vi rakk også å male kjøkkenet vårt i en lys brun farge som heter Sand fra Jotun. Synes det ble litt lunere og stod bedre til møblene. Mannen i huset skjønte ikke helt vitsen i begynnelsen, men jammen ble han ikke fornøyd med resultatet. Hehe! Noen som har opplevd det før? Noen ganger skulle jeg ønske at min kjære klarte å se for seg alle interiørplanene jeg har inni hodet mitt og hvor fint ting kan bli. Da hadde kanskje entusiasmen vært større når husfrua foreslår nyinnkjøp eller forandringer...

Håper dere alle har hatt noen gode påskedager og fått ladet batteriene. Utrolig hvor godt det gjør å bare koble av fra alt stresset i hverdagen, bruke tida på dem som betyr mest for deg og fylle på med ny energi. Noen timer i solveggen ute på terassen er heller ikke å forakte ;)

Legger ved en sang som forteller mye om det påska egentlig handler om. Hadde det ikke vært for Jesus og det han gjorde for oss alle på korset, hadde jeg ikke hatt den samme gleden i livet mitt.

Første muma-behandling overstått...

2010-01-05T17:25:00.001+01:00

Ligger utslått på sofaen etter første Muma-behandling inne i Oslo. I dag har jeg fått dypmuskulær massasje, akupunktur, triggerpunktbehandling (au, au!) og knekt opp en del låsninger. Sånt merker man på kroppen... De virker veldig dyktige der inne, så det blir spennende å se hva de får til. Skal gå to ganger i uken i hvert fall en måned framover. De har forberedt meg på at det kan bli en del verre før jeg merker bedringen, så hvis dere ikke ser så mye til meg de neste ukene, er det grunnen. Viktig å ta det med ro og la kroppen hente seg inn etter hver behandling. Så nå skal jeg drikke mye vann, holde meg i lett bevegelse og unngå stress og påkjenninger som fremkaller de verste smertene.

Bildet er tatt av min kjære mor og viser utsikten vår utover Fiskumvannet. Skikkelig vinterstemning!

Eventyret om kjæresteparet på Darbu

2009-12-27T13:01:00.020+01:00

Det var en gang en blond kjekkas fra Mjøndalen som gjerne ville overraske den skjønne jenta si. Følelsene var på plass, hjertet gikk i hundre og timingen var perfekt en vinterkveld for omtrent to år siden. Den forelska gutten gikk nervøst ned på kne og fridde til den kjære jenta si. Svaret ble heldigvis ”JA!” og ett år senere giftet de seg.

Ikke lenge etterpå flyttet de inn i det nybygde huset sitt på Darbu. Mange lurte fælt på hvorfor lille Darbu ble plassen, men her ville de bygge og her ville de bo… Gleden var stor over å dele hverdagen med hverandre og bo sammen som mann og fru. Tenk, så deilig å kunne ha hverandre i nærheten til alle døgnets tider!

Den lille katten deres fant seg også raskt til rette på den naturskjønne plassen, og ofte fant de både mus og fugler liggende på trappa. Til og med et ekorn måtte lide døden for den jaktglade katta deres. ”Pytt, pytt… litt svinn må man regne med”, sa de bare og ga pusen en ekstra stor godbit til kvelds.

Livet som nygift var slettes ikke så verst og framtida lå lys og spennende foran dem. Men etter hvert som ukene gikk, oppdaget de begge uante sider ved sin kjære. Tannkremsøl i vasken, høyfrekvent snorking om natta, misfarget klesvask, unødvendig mas, overfylte søppeldunker, misforståelser og feiltolkninger var noen av utfordringene de møtte. Kona begynte å lese ”Menn er fra Mars og kvinner fra Venus” og skjønte etter hvert hvor forskjellig tankegangen til menn og kvinner ofte er. Med noen få enkle triks ble alt så mye bedre og de forstod hva som skulle til for at motparten skulle trives og ha det bra i ekteskapet.

Nå har mannen lært seg å henge opp klær på riktig måte, takle konas følsomme perioder, svare tålmodig på spørsmål om ”hvordan han egentlig har det?” og si hvor stolt han er av kona si selv når hun må kaste den nybakte kaka i søpla.
Kona har lært seg å overse de minste hybelkaninene, senke kravene, takle mannens impulsive handlinger, tilgi irriterende fartsbøter, og smile tålmodig når mannen sovner etter to sekunder og ikke orker å småsnakke ut i de sene nattetimer. Sjukdom og tøffe hverdager har de også opplevd, men det har bare gjort dem sterkere og sikrere på valget de gjorde den dagen de ble ett. Livet handler ikke om å ha det perfekt, men å ha noe å leve for og noen å være glad i. Og dette har mannen og kona i det koselige huset på Darbu absolutt fått oppleve dette første året som nygift.

Og snipp snapp snute, så var eventyret… faktisk ikke ute!
Eventyret om kjæresteparet på Darbu vil fortsette og du skal ikke se bort i fra at det dukker opp en og annen historie om dem i tiden framover også. :)

For akkurat ett år siden...

2009-12-06T13:26:00.003+01:00

...ble jeg gift med den herlige mannen min! Når jeg tenker tilbake på den dagen, blir jeg så glad og kjenner godfølelsen spre seg i hjertet. Det er ikke en selvfølge å møte en jeg har så god kjemi med, en jeg tørr å gjøre meg sårbar for, en som støtter meg og forstår meg uten at jeg trenger si så mye. Men jeg fant ham, og er så uendelig takknemlig!

Denne sangen ble sunget under frieriet vårt og er en veldig spesiell sang for oss. Hvis dere lytter til teksten, forstår dere hvor godt den passer til situasjonen vår.

Hvis du leser dette, gutten min, så husk at du er veldig spesiell for meg! Jeg elsker å være kona di, våkne opp hver morra sammen med deg og kjenne kjærligheten din. Jeg er virkelig heldig som har en så bra ektemann som deg!

Pepperkakehus i hus..

2009-12-03T13:50:00.003+01:00

Her er resultatet av årets pepperkakehusprosjekt... litt jentete stil kanskje, men hvorfor ikke tenke litt utradisjonelt når man skal pynte huset? Jeg blir i hvert fall glad av å se på det og det sprer en god julelukt i stua. Må vel innrømme at det ikke er bakt fra bunnen av, men det morsomste er jo å pynte pepperkakehuset, så da er det lov til å jukse litt. ;)

Har du kommet langt i juleforberedelsene?

"I denna natt blir värden ny"

2009-11-23T18:48:00.006+01:00

Jeg har alltid hatt sansen for denne fantastiske dama. Hun har en unik evne til å formidle sangene sine og skape en spesiell stemning. Denne sangen skrev hun til den siste juleplata si "Jul i Betlehem 2". I disse dager kommer plata også ut på engelsk. Absolutt en fin julegave til noen du er glad i!

"I denna natt blir värden ny
det hender i en avstängd by
Og åter ser vi mørket fly
når himlen öpnar seg..."

Mange tenker kanskje ikke over det, men verden ble faktisk ny når Jesus ble født denne vinternatta i Betlehem. Han åpnet en ny vei til Gud for alle mennesker som vil tro på Ham. Kjærlighet, tilgivelse og nåde. Alt for deg og meg.

Har dere sett de fine rosene?

2009-11-21T13:20:00.009+01:00

Hva gjør man når man ikke får blomster av mannen? Jo, man kjøper dem selv! Hehe... Så ille er det heldigvis ikke. Min kjære kjøper blomster av og til fordi han vet hvor glad jeg blir. Men i går var jeg innom en blomsterbutikk og falt fullstendig for disse nydeige rosene. Det kommer kanskje ikke så godt fram på bildene, men fargen en gammelrosa, litt sånn "skitten" dyp rosa. Utrolige fine, eller hva synes dere?

Vet ikke om det er en jenteting, men jeg får en oppriktig godfølelse når jeg har en bukett med ferske blomster på stuebordet. Det pynter sånn opp og er veldig dekorativt. Koster ikke så mye, men gir så mye glede. Vet ikke om husbonden føler samme gledeskicket når han titter på blomstene, men han nyter godt av ei kone som er i godt humør... ;)

Tok noen bilder av stua mens dagslyset var så fint. Endelig har vi litt solglimt og oppholdsvær. Synes oktober og november har vært en eneste stor regnbyge... Men da er det desto mer verdsatt når sola titter fram og man våkner av kvitrende småfugler i tretoppene utenfor soveromsvinduet. Deilig start på dagen...

Nyt lørdagen og ta vare på dem rundt deg! Er det lenge siden du har sagt at du er stolt av mannen din eller barna dine? Gjør det i dag! Gode ord og en ekstra klem kan gjøre dagen flere hakk bedre. Og det at noen er glad i deg og stolt av deg er den beste drivkraften man kan få...

Til deg...

2009-11-18T18:26:00.005+01:00

...ja, deg som fortsatt titter innom bloggen min. Koselig at du er her! Litt for lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Men det er litt deilig å ikke ha noe press på seg, men heller skrive når lysten melder seg og tankene er i skrivemodus. Slik vil jeg ha det, og så får de som vil følge med på bloggen min.

Må innrømme at jeg har vært litt i tankeboksen de siste dagene. Jeg er ikke ei jente som dyrker melankolien eller triste tanker, men det har vært litt tøft i det siste. Har så lyst til å bli frisk og virkelig leve med stor L. Jeg venter fortsatt på en time på Rikshospitalet for endelig avklaring om de vil operere ryggen min eller ei. Det siste året har jeg vært innom både manuellterapaut, naprapat, psykomotorisk fysioterapaut, kiropraktor, idrettsfysiolog og to ryggspeialister. De har brukt akupunktur, massasje, laser, pusteteknikker, triggerpunktbehandling, trening, strekking og jeg vet ikke hva... Og for å være ærlig føler jeg de famler i blinde. Framgangen har vært minimal. Det er det som er så frustrerende. Ingen vet helt hva som skal til for å fjerne smertene. Og ofte viser de svært liten forståelse for hvordan det oppleves å takle disse smertene hver dag og ikke kunne være med på ting man har så lyst til. Det er nesten som jeg får lyst til å rope til dem: "Jeg er faktisk mer enn et navn på et papir..."

Det toppet seg litt i helga. Jeg var så sliten. Følte meg helt tom, og gråten ville bare ikke stoppe. Tårene rant og den gode mannen min visste ikke helt hva han skulle si og gjøre. Vi vet vel ikke helt svaret noen av oss. Bortsett fra å ta en dag av gangen. Holde hodet over vannet. Prøve å fungere normalt og ta vare på hverandre midt oppi en hverdag med utfordringer vi helst skulle sluppet. Det er kanskje ikke sånn de fleste nygifte par har det. Men sånn har vi det. Og jeg tror det gjør oss sterkere enn mange andre. Og det knytter oss sammen på en helt spesiell måte.

Vi har lært oss å fylle dagene med noe meningsfylt, og Gud er en viktig brikke i livene våre. Uten Ham tror jeg ikke vi hadde klart oss i hverdagen. Det høres kanksje klisjèaktig ut for noen, men jeg vet at Gud er med meg. Og nettopp denne søndagskvelden ble vi igjen minnet på at Gud har omsorg for oss. Plutselig tikket det nemlig inn en sms på mobilen til mannen min. Det var fra en dame som hadde blitt minnet på å gi et spesielt bibelvers til oss. Det står i Jes. 57, 10: "På din lange ferd ble du trett. Likevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny livskraft for din hånd, derfor ble du ikke svak."
Jeg hadde faktisk ikke lest dette verset før, eller lagt merke til det i Bibelen. Men det passet rett inn i situasjonen min. Det var så utrolig sterkt å få en slik konkret hilsen fra Gud, akkurat da jeg trengte det som mest. Han er ikke langt borte fra oss, uansett hva vi gjennomgår. Så jeg skal komme gjennom dette og jeg tror virkelig at Gud vil helbrede meg. Han er den beste legen jeg noen gang kan få, og han vil at jeg skal få oppleve alle drømmene og planene jeg har for livet mitt.

Maling pågår...siste innspurt før vinteren kommer!

2009-10-08T12:27:00.013+02:00

De siste dagene har vi lånt en lift for å male siste rest av huset. Siden vi har noen utbygg, er det vanskelig å nå opp til mønen ved å bruke vanlig stige. Derfor måtte vi bruke en lift for å komme til med malerkosten.

Jeg fikk være med på en liten tur oppi liften, og jammen kom vi høyt til værs! Nesten litt småskummelt, særlig når alarmen begynner å pipe når vi er 15 meter over bakken! Men heldigvis fant vi ut feilen og kom oss trygt ned. Phuu...:)

Benyttet sjansen til å ta noen bilder av utsikten rundt huset vårt. Vi bor i et ganske nytt boligfelt og det gjenstår en del arbeid rundt huset vårt og de andres, men vi trives veldig godt. Nedenfor oss har kommunen bygd helt ny lekeplass i sommer også. Den kommer nok godt med om et år eller to...

Ellers liker jeg kjempegodt utsikten ned mot vannet. Vi har en kjempefin badeplass bare noen minutter unna oss, så det er veldig kjekt. Høstfargene kommer for fullt nå, og denne høsten har vi virkelig hatt et nydelig vær her på Østlandet.

Listemodus igjen...

2009-09-19T11:23:00.006+02:00

Noen dager kjenner jeg på en ekstra stor takknemlighet for alt jeg har i livet mitt. Små og store ting som velsigner meg i hverdagen og gir men en indre glede. Vi har så lett for å ta ting for gitt i alt stresset og det høye tempoet i livene våre, men jeg vil oppmuntre deg til å ta fem minutter i dag og tenke over hvor heldig du er. Vi har alle våre tøffe og utfordrende ting, men hvis vi klarer å fokusere på det gode, har vi større sjanse til å komme gjennom det vanskelige også. Det funker i hvert fall for meg. :)

Jeg liker godt å skrive lister, både praktiske og nyttige, men også lister over ting som beriker livet mitt. Mange av bloggevennene mine er også ivrige "liste-mennesker" og jeg merker det smitter over på meg. Det gjør godt å lese om gode ting som gir glede, håp og takknemlighet. I dag ser min liste slik ut:

- Vissheten om at jeg har familie og venner som bryr seg og er der hvis jeg trenger hjelp.
- Nye vennskap som plutselig dukker opp og beriker livet mitt.
- Leelands nye cd.
- En ektemann som er så utrolig omsorgsfull og forstår hva jeg gjennomgår hver dag.
- Nyinnkjøpte blomster som pynter opp i stua.
- Muligheten til å tjene andre med det jeg kan å bidra med. Til tross for sjukdom og smerter, kan jeg gjøre noe meningsfullt i hverdagen.
- Det nydelige høstværet vi har hatt her på Østlandet den siste uka. I love it!
- Livet med Jesus som gir fred, glede og håp. Hva hadde livet vært uten deg, Jesus? Må erfares...
- En deilig kopp te i sofakroken mens lille Findus-katten ligger malende ved siden av meg.
- Kontaktgruppa med noen herlige tenåringsjenter som gir så mye av seg selv.
- Helsevesentet i Norge som prøver å legge til rette for en best mulig løsning for meg og trener opp tålmodigheten min til nye høyder... ;)
- Nyplukka blåbær.
- Garasjen som begynner å bli ferdigbygd sakte, men sikkert.
- Jeg vet at jeg er skapt med en hensikt og har en kjemepviktig rolle i Guds plan.
- Tid til å lese masse bra litteratur. "Målrettet liv" av Rick Warren anbefales!

Hvordan ser lista di ut i dag?

Bildet er hentet fra www.photosight.org/photo.php?photoid=67801 og www.visitnorway.com.

Gangen vår

2009-09-12T15:13:00.003+02:00

Vi er så heldig å ha en romslig gang i huset vårt. Den er ikke fullt møblert ennå, men ting begynner å komme på plass og litt av rotet under trappa har funnet sin riktige plass i skap og skuffer. ;) Her ser dere et lite glimt av hvordan den ser ut.

Når man kommer inn ytterdøra vår, kommer man først inn i en yttergang som er flislagt og har klesskap, skoskap og knagger til å henge fra seg klær. (Viser bilder av den senere). Fra den går man inn i hallen hvor bildene er tatt. Trappa opp til loftstua* er til høyre, stua er rett fram via glassdørene og til venstre er gangen mot bad og vaskerom. Den velkjente Hemnes-kommoden fra IKEA er på plass og speilet skal snart henges opp. Har også planer om å kjøpe inn et stort rundt teppe i hallen og ha en god stol til venstre. Kjekt å ha en stol i gangen, både praktisk og fint.

Etter hvert skal vi kanskje bygge igjen under trappa slik at vi kan få en liten bod der, men inntil videre er det åpent. De to hvite "søppelspannene" er også kjøpt på IKEA og blir brukt til oppbevaring av tomme brusflasker som skal pantes og papiravfall. Ryddig og veldig praktisk. Kattedoen er også gjemt unna helt innerst under trappa. Ute av syne for oss, og katten er fornøyd med å sitte litt bortgjemt når den må gjøre sitt fornødne.

* Tips til trapp!
Vi bestilte trappa vår gjennom Maxtrapper. De er langt billigere enn mange andre trappeleverandører her i Norge. Tror vi sparte 10 000-20 000 kr på å velge Maxtrapper. De ga oss veldig god service, var ryddige og trappa er i kjempegod kvalitet. Spesielle ønsker var ikke noe problem, de utførte akkurat det vi trengte. Anbefaler dem derfor på det varmeste!

Skal prøve å få tatt noen bilder oppe på loftstua ganske snart også. Nå har vi fått på plass hjørnesofa, bord og kontorpult, så det begynner å bli bra. :) Ting tar tid og koster penger, men jeg synes det er kjempekoselig å ta litt etter litt. Vi har så mye å være takknemlig over og gleder oss over alle ting som kommer på plass.

Høstglimt fra inngangspartiet vårt

2009-09-09T18:22:00.007+02:00

Høsten er her for fullt, ingen tvil om det. I natt våknet jeg faktisk av at det blåste noe enormt og trærne svaiet kraftig. VG-nett varslet jo om "den første høststormen" i går, men verst gikk det nok utover stakkars Vestlandet. Må si det er godt å flytte østpå hvor vi slipper litt lettere unna. :) Men da jeg våknet i morrest var det strålende sol og nydelig høstvær. Varmt var det i sola også, men du kjenner det kjølige høstdraget i lufta. Her hos oss er vi begge litt influensasyke og daffe, men vi prøver å gjøre det beste ut av det. Litt koselig å ligge i slaskeklær sammen på sofaen, sove litt, drikke varm melk med honning og ta livet med ro. Men vi satser på at uggabuggaen forsvinner ut av kroppene ganske snart. :)

Til min store glede fant jeg laderen til kameraet mitt igjen for noen uker siden. Lå under sofaen i stua.(Sier vel litt om hvor ofte jeg vasker under den...Hehe!) Etter å ha ladet opp batteriet, gikk jeg ut for å ta litt bilder av høststemningen ved inngansgpartiet vårt. Det skal ikke så mye til for å glede meg, og blomster og fine farger er absolutt noe av det som gir meg glede i hverdagen.

Findus, katta vår, kommer springende hver gang jeg går ut en tur. Den elsker å gå rundt føttene mine og stjele en kos eller to. Så da jeg skulle ta bilder, ville den også være med på morroa! :) Men det var ikke så lett å ligge i ro...aller helst kom han mot kameraet og gnikka seg inntil matmor. Men noen bilder ble det likevel. "Flinke Findusen min!"

Nyt høsten, alle sammen...enten det er storm, regn eller sol hos dere! :) Jeg elsker denne tida på året. Selv om vi ikke har vært bortskjemt med finvær i sommer, så er det godt å kjenne den friske høstlufta og de fine fargene i naturen.

Tips til fine selskapslokaler

2009-09-06T15:25:00.022+02:00

Plutselig har ukene flydd avgårde og bloggen har blitt ganske nedprioritert. Jeg har arbeidet en del med ungdomsarbeidet vi er ledere for, lest en del og nå den siste uken har jeg stort sett ligget strak under dyna med influensa. Om det er svineriet som har slått meg ut, er jeg litt usikker på, men jeg har i hvert fall holdt meg innendørs som anbefalt og prøvd å komme til hektene igjen.

Har ikke så mye å skrive om i dag, men legger ut noen bilder av fine selskapslokaler. Som dere sikkert vet skal jeg og min kjære ha bryllupsfesten vår når jeg blir i bedre form, men inntil da drømmer jeg meg bort, ser på fine bilder og blir inspirert. Her er noen av drømmeplassene å feire bryllup. Prislappen er vel høy på noen av disse, men det er lov å drømme... ;)

Losby Gods er velkjent for mange av dere som bor her på Østlandet. En gammel hærskapsgård med golfanlegg, vakker hage og stemningsfulle lokaler. Ligger i nærheten av Lørenskog. Like fint sommer som vinter.

I Sverige har de også mange fine selskapslokaler. Blant annet mange slott og store parker. Thorskogs slott er en av de fineste og ikke langt fra Norge. Ligger noen mil nord for Gøteborg.

På hjemtraktene mine ligger det et nydelig fjordhotell som er blitt oppusset de siste årene. Angvik gamle handelsted har både hotellovernatting, resturant, spa- og badehus og nydelig natur.

Til slutt må jeg nevne Fredfoss, plassen vi egentlig har bestemt oss for. Selskapslokalet ligger bare ti minutter unna oss i Øvre Eiker og er nyoppusset og fint. Kjempekoselig stemning, lyst og fint.

Ja, det er jammen mye fint å velge mellom! Jeg gleder meg kjempemasse og håper det ikke er lenge til vi får feire sammen med slekt og venner! :)

Dette er hva jeg tror på...

2009-08-17T15:41:00.002+02:00

Trykk gjerne på "Full skjerm-knappen" nest nederst i høyre hjørne av videoen for å se den i full størrelse.

Relasjoner...

2009-08-14T18:21:00.007+02:00

...er et populært ord for tiden. Det er viktig å knytte kontakter, stille opp for hverandre, bli inspirert og ha noen å dele livets opp- og nedturer med. Vi trenger rett og slett noen som ser oss og bryr seg om oss. Jeg tror ikke vi mennesker er skapt for å være alene. Mor Teresa sa en gang: "Ensomhet er menneskehetens mest utbredde sykdom". Og i 1.Mos. 2, 18 står følgende: "Det er ikke godt for mennesket å være alene". Så det er tydelig at vi er skapt sosiale; noen mer enn andre selvfølgelig.

Noen får mest energi av å være sammen med andre, mens andre får mest energi av å ha litt alenetid. Det er jo aldri enten eller, men jeg tilhører nok den siste kategorien. Jeg har aldri kjedet meg i mitt eget selskap. Noen ganger er det så utrolig deilig å bare være alene, bruke tid på å lese, gå en tur, filosofere over livet, synge lovsanger eller bare slappe av på sofaen. Dette høres kanskje enormt usosialt ut for noen av dere, men ikke misforstå. Jeg trives kjempegodt sammen med mennesker også. Jeg elsker å treffe nye folk, få nye synspunkter på ting, ha gode samtaler, le og kjenne på fellesskapsfølelsen. Men jeg tror nok sjukdommen min er litt av årsaken til at jeg får mest energi av å være alene. Jeg får lettere vondt hvis jeg er lenge i sosiale sammenhenger med mye aktivitet, prat, høyt lydnivå og tung luft. Derfor trenger jeg litt alenetid for å komme til hektene igjen. Men hvem vet, kanskje jeg egentlig tilhører den første kategorien som får mest energi av å være sosial? Det gjenstår å se den dagen jeg blir helt frisk!

Det finnes forskjellige typer relasjoner, og det er balansen mellom dem som jeg gjerne vil sette søkelys på i dag. I ei bok jeg leser i om dagen refererer forfatteren til Bill Hybels inndeling av relasjoner:

1) Relasjoner der du er giveren.
- Dette er mennesker som bare tar imot fra oss. Når vi har vært sammen med dem, kan vi føle oss tomme, for det er alltid vi som gir.

2) Nøytrale relasjoner.
- Dette er mennesker som verken tar eller gir.

3) Gjensidige relasjoner.
- Dette er mennesker som gir oss noe, og som vi gir noe tilbake til. Du føler deg oppmuntret og beriket etter å ha vært sammen med slike mennesker.

Kjenner du deg igjen? Vi har vel alle noen mennesker i omgangskretsen vår som passer i en av disse kategoriene. Poenget er bare å finne balansen i de relasjonene vi har. Hvis vi har flest relasjoner hvor vi er giveren, er sjansen for å bli utbrent ganske stor etter hvert. Er relasjonene våre preget av overfladiske samtaler, som i kategori 2, går vi glipp av mye verdifullt og livet kan bli ganske ensomt. Gjensidige relasjoner derimot er livsviktig for oss. Vi trenger mennesker vi kan åpne oss for, gi av oss selv til og dele gode og vanskelige ting med. Noen som bryr seg og gir tilbake til oss. Et gjensidig venneskap der ingen blir tappet for energi, men begge gir og får overskudd.

Vi trenger alle disse relasjonstypene i livene våre, men vi må finne balansegangen. Vi må tørre å sett grenser. Verne om oss selv. Og til dere med "snill-pike-syndromet" som alltid tenker på at dere skulle brukt mer tid på noen eller hjulpet mer til med noe: Gi slipp på den dårlige samvittigheten. Den kommer til å tappe deg fullstendig for energi! Det finnes flust av mennesker som trenger oss, men vi må innse at vi ikke kan stille opp for alle som trenger det. Jeg sier ikke at vi skal slutte å bry oss om folk og være hyggelige, men det er viktig å prioritere hvilke relasjoner du skal bruke mye tid på. Hvis du ikke har nok overskudd eller ikke har det godt med deg selv, kan du heller ikke gi noe til relasjonene du står i.

Så en liten oppfordring til deg i kveld:
- Tenk over hvilke relasjoner du har til folk!
- Hvordan påvirker vennskapene deg?
- Er de med på å utvikle deg og trekke fram det beste i deg, eller får de deg til å stagnere?

Bildene er hentet fra istockphoto.com.

Forlovelse!!!

2009-08-13T11:01:00.002+02:00

På selveste bursdagen til Cathrin, min kjære svigerinne, gikk hennes kjære Åsmund ned på kne og fridde til henne! Hun sa ja, og de er nå forlovet! Jeg er så glad for at dere fant hverandre. Dere gjør hverandre så glad og trekker fram det beste i hverandre. Gleder meg til alt som ligger foran! Johooo! Håper vi sees i helga og får høre hele frierihistorien...

Livet i sommer

2009-08-11T13:31:00.008+02:00

Dagene går så fort nå om sommeren, og andre ting enn blogging blir prioritert. Men nå tenkte jeg det var på tide å skrive en liten oppdatering og si hei til alle dere som titter innom bloggen min. Jeg blir så glad av å "se" dere her! Jeg må få lov til å takke for alle gode oppmuntringer og tilbakemeldinger jeg fikk på det forrige innlegget. Jeg har vært så i tvil om jeg skulle skrive litt om sjukdommen min eller ikke, men nå er jeg glad for at jeg har delt litt. Det hjelper å få innspill, oppmuntringer og ikke minst gode tips når man er i en sånn situasjon. Tusen takk igjen! :)

I sommer har vi stort sett vært her hjemme å ordnet mer i hagen, bygd terasse og bare slappet av. Vi har hatt mange koselige besøk fra fjernt og nær, og fått noen fine dager på hytta i nærheten. Man trenger virkelig ikke å dra milevis avsted til flotte feriepardis for å ha det fint. Det har jeg virkelig fått erfare i sommer! Bare du har gode venner og familie rundt deg, har du det du trenger. Plusser du på en dose sol og varmt vær, blir det ganske så perfekt! :) Min kjære har også vært på en ti dagerstur til Polen sammen med noen ungdommer fra menigheten. Litt rart å være så lenge borte fra hverandre (nygifte som vi er...), men det er sunt å kjenne litt på savnet også. Da forstår man virkelig hvor heldig man er som har den andre!

Til dere som savner bilder av oss, huset og hvor-langt-har-vi-kommet-på-ulike-prosjekter, så må jeg bare beklage! Jeg finner ikke igjen laderen til fotoapparatet mitt... DET er kjedelig det! Men jeg satser på at den plutselig dukker opp, og da skal jeg knipse mange bilder slik at dere blir litt oppdaterte. :) Inntil videre får dere kose dere med noen vakre feriebilder jeg tok i fjor på Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal. Det er der oppe jeg er vokst opp og tilbrakt mange av somrene mine da jeg var mindre.

So long, folks!

Sjukdommen min, del 2.

2009-07-27T15:12:00.006+02:00

Har du ikke lest del 1, anbefaler jeg deg å gjøre det før du leser videre.

Jeg har så mange drømmer. Jeg har så mange lengsler. Ting jeg har lyst til å gjøre og ting jeg har lyst til å hjelpe til med. Jeg vet at Gud har satt meg her på denne plassen, sammen med den fantastiske mannen min, av en hensikt. Jeg kjenner i hjertet mitt hva som virkelig betyr noe og har begynt å se litt av hva Gud vil at jeg skal bruke livet mitt på. Den frustrernde biten er bare det at jeg ikke alltid klarer å gjøre disse tingene fullt ut nå. Smertene mine vises ikke så ofte på utsiden, men de ligger alltid der og legger alltid en demper på de aktivitetene jeg er med på. Enten jeg får besøk, går en tur, drar ut og handler eller er med på et ungdomsmøte, vet jeg at jeg vil bli ganske sjuk etterpå. Men det er en balansegang. Av og til er det verdt å oppleve de gode tingene og bli liggende sjuk etterpå, enn å ikke få oppleve dem. Jeg har bare så inderlig lyst til å leve igjen... være den jeg vet jeg er uten sjukdommen.

Jeg tror man aldri klarer å forberede seg på hvordan det er å våkne hver dag med smerter. Det tapper deg for energi og preger humøret ditt mer enn du kanskje tror. Uansett hvor positiv man kan være som person, så klarer man aldri å være på topp hele tiden når man går gjennom slike tøffe perioder i livet. Det er absolutt til stor hjelp å klare å fokusere på de positive tingene rundt meg, men samtidig er det er veldig viktig å bearbeide de negative følelsene. Man blir ikke lykkelig av å bære en positiv maske dagen lang, heller tvert imot.

Dagene mine går veldig opp og ned, og noen ganger blir jeg bare så utrolig frustrert og tårene sitter løst. Man blir lei av at sjukdommen setter begrensinger for hva man kan være med på, man blir lei av å fylle ut papirer og søknader til NAV, man blir lei av å bli sendt fra lege til lege og kjempe for å bli trodd, og man blir lei av å ikke kunne være til mer nytte. Og ikke minst kjenner jeg veldig på skyldfølelse over at min kjære mann må gå gjennom dette sammen med meg. I svake øyeblikk kan jeg tenke at han hadde fått det bedre med ei jente som var frisk og rask, kunne være med på masse aktiviteter og alltid stilt opp på alle områder. Jeg vet at min kjære ikke ser det på den måten, men skyldfølelsen ligger der alltid når jeg må si nei til å være med på ting og han må dra alene eller vi må avlyse noe. Jeg har så lyst til å være den kjæresten som jeg vet jeg kan være når jeg er frisk. Noe som skjønner disse tankene?

For å fortsette historien fra der jeg sluttet sist... Jeg fikk altså lærerjobb i en ny by høsten etter at jeg var nyutdanna. For dere som har fulgt bloggen en stund, husker dere sikkert hvor godt alt falt på plass bare på noen få uker den våren. Ny jobb, ny bil og nytt hjem ble virkelig lagt foran meg som et stort besvis på Guds omsorg. Og den sommeren traff jeg også min kjære Svend Oscar, som jeg nå er gift med. (Jeg tror nok Gud så at jeg trengte Ham med tanke på alt som lå foran...) Jeg var utrolig takknemlig for jobben jeg hadde fått og stortrivdes fra første stund. Jeg hadde virkelig hjerte for ungdommene i klassen min og følte at jeg kunne bidra med noe positivt. Men etter hvert som månedene gikk, merket jeg på kroppen at dette ikke kom til å fungere. "Flink-jente-syndromet" kombinert med sjukdom, forventnigspress og stor arbeidsmengde, førte til at jeg sleit meg helt ut. Hodepinen og ryggsmertene lå alltid der, men jeg ville absolutt ikke sjukemelde meg. Det steget var alt for vanskelig å ta. Var så redd for at de skulle angre på at de ansatte meg. Jeg ville vise at jeg taklet lærerrollen og var redd for hva fremtidige arbeidsgivere ville tro om meg. Men til slutt klarte min kjære å overtale meg til å bestille legetime og få sjukemelding. Jeg hadde ikke noe annet valg...

Jeg vil ikke gå i detalj på hva som skjedde videre, men heldigvis hadde jeg en veldig forståelsesfull arbeidsgiver som støttet meg og prøvde å legge forholdene til rette for meg. Jeg fikk legge av en tung byrde og jeg innså at jeg hadde nok med å takle smertene i hverdagen og fungere "normalt" uten for mange arbeidsoppgaver. Det er ikke så lett å forsone seg med en sånn tilværelse når man er ung og nyutdannet. Man har jo så innmari lyst til å jobbe, være til nytte og bidra til noe mer enn hverdagslige gjøremål. For meg var det i hvert fall et stort steg å bli sjukemeldt og innse begrensingene mine. I denne perioden var Svend Oscar utrolig tålmodig og støttende. Jeg har ofte tenkt på det i ettertid hvor bra han taklet den nye tilværelsen med ny kjæreste, sjukdom, travle dager og mye jobb. For en bra mann jeg har fått!

Etter dette begynte en lang prosess for å vurdere ryggen min på nytt. Jeg hadde lenge prøvd å overse forverringen av ryggskjevheten min i frykt av en operasjon. Men nå innså jeg at jeg var nødt til å gjøre noe drastisk. Og hvis det skulle en operasjon til for å gjøre meg bedre, var jeg klar for det. Jeg kunne ikke gå med disse smertene resten av livet. I korte trekk skjedde dette: Ny fastlege måtte få innblikk i sjukdomshistorien min, innehnting av gamle journaler og røntgenbilder (som St.Olavs hospital hadde klart å kaste..!), henvisning til ortoped på sjukehuset, lange ventekøer, utallige behandlinger hos fysioterapaut og naprapat, henvisning til spesialist på Rikshospitalet, utprøving av smertestillende og utallige måneder med venting på ny time på Rikshospitalet. At det må ta så himla lang tid å komme fram til riktig behandler i helsenorge er en skam! Jeg vet ikke hvor mange måneder jeg har stått tilsammen i ventekø, men det føles så bortkastet. Livet suser avgårde, men jeg har "livet litt på vent" fordi jeg ikke får den hjelpen jeg trenger.

Fortsettelse følger... Stay tuned!

Lyst på en matopplevelse utenom det vanlige?

2009-07-24T13:20:00.014+02:00

Da vi giftet oss i vinter hadde vi bryllupsmiddagen vår på vakre Villa Malla på Filtvedt, Hurmlandet. Jeg kom tilfeldigvis over denne perlen av en resturant på internett og angrer ikke på at vi valgte dette stedet. Sonja Lee, datter av den kjente nudelkongen Mr.Lee, eier og driver dette stedet som ligger idyllisk til ved fjorden. Jeg liker slike damer som tørr å tenke utradisjonelt, satse på noe nytt og skape noe unikt.

Når du kommer inn i resturanten blir du møtt av en eksotisk stemning. Nesten litt uvirkelig at noe slikt finnes langt utpå Hurumlandet! ;) Marrokanske lamper, sofaer med deilige puter, kunst på hvite kalkvegger og ikke minst en stor buffet som bugner over at ulike salater, sauser, frukt og deilige retter. Midt i rommet er det også en peis med varmretter rundt. En lur og estetisk fin måte å oppbevare varmmaten på!

Uteområdet er også veldig fint! Du har stor utsikt utover Oslofjorden og like ved ligger et gammelt fyrtårn. De har også plantet palmer (av plast...hehe!), laget flotte plattinger, stier, båtbrygge og sandstrand til å bade på. Det er ingen kjøpeplikt. Du kan like gjerne bare dra dit for å slappe av og nyte den fine plassen. Foruten den store middagsbuffeten, har de også en egen isbar hvis du bare har lyst på en liten dessert.

Bildene er tatt med mobilkamera, derfor er er kvaliteten litt dårlig. Men dere får et inntrykk av hvordan det er på Villa Malla:)

God søndag!

2009-07-19T11:52:00.003+02:00

Ønsker dere en god søndag, enten dere sitter ute i solskinn eller må være inne på grunn av regn. Ta deg tid til å lytte til denne sangen av Arvid Pettersen. Veldig sterk tekst som får deg til å reflektere over livet og meningen med det.

La meg slippe å si ved livets slutt:
Jeg skulle ha trodd på Gud.
Jeg skulle ha fylt meg med Hans ord og elsket høyt Hans bud.
La meg slippe å si ved livets slutt:
Jeg skulle ha trodd Hans ord.
Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var her på jord.

La meg slippe å si ved livets slutt:
Jeg glemte at Han var der.
Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger mat og klær.
La meg slippe å si ved livets slutt:
Jeg skulle ha fulgt etter Ham.
Underets Gud, Han som alt gjør vel, verdens redningsmann.

La meg slippe å si ved livets slutt:
Jeg skulle ha søkt Ham først.
Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst.
La meg slippe å si ved livets slutt:
Nå er min tid forbi.
Jeg skulle ha tatt i mot Hans kall og ikke sløst bort min tid.

La meg slippe å si ved livets slutt,
den timen jeg skal hjem.
Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem.
La meg slippe å si ved livets slutt:
Jeg levde for meg selv.
Det er litt sent å angre nå, på livets siste kveld.

Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:
Du samlet deg skatter hos Meg.
En stjerne i kronen for hver av dem som er her på grunn av deg.
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:
Min trofaste tjener, vel gjort!
Bli med Meg og ta en titt på alt som er ditt bak denne port.

God tur, Sonja!!!!

2009-07-12T17:16:00.003+02:00

Om noen få dager reiser den vakre, søte, morsomme og tøffe snuppa, til høyre på bildet, til Australia! Sydney er byen og der skal hun begynne på en av de beste bibelskolene i verden, nemlig Hillsong College. Du skal vite at vi er så stolt av deg, Sonja! Du kommer til å få et kjempeflott år med masse morro, utfordringer i fleng, mange spennende opplevelser, og lære mye om deg selv og Jesus. Lykke til! Vi kommer til å savne deg!

En herlig hyttetur!

2009-07-06T14:04:00.021+02:00

Den siste uka har vi vært på hytta hos mine kjære svigerforeldre og vi har hatt noen fantastisk fine dager! Det var så etterlengta å bare slappe av sammen med min kjære, bade i varmt vann, sole oss, spise reker, spille biljard, grille og kose oss på terassen ut i de sene nattetimer med gode samtaler. Sånt får man energi av! Og formen min har vært ganske bra også. Tror varmen hjelper endel på muskelsmertene. Dessuten har jeg funnet mer ut hva jeg klarer og når jeg må kvile og hente meg inn igjen. :)

Findus-pusen vår var også med på ferieoppholdet. Han har vært på hytta før, og stortrives der ute. Springer i skogen, klatrer i trærne, fanger mus og rotter, og slapper av i "paradiset". Til tider ble det litt i varmeste laget for ham, stakkar...Men på kvelden livnet han til og holdt det gående hele natta. En kveld kom det plutselig en rev tuslende forbi på terassen, og da ble han jammen skremt! Svigermor var litt bekymret for at han skulle bli tatt, men det gikk nå heldigvis bra.

I helga fikk vi også besøk av et vennepar av oss og søstra til min kjære. Gode vennskap er gull verdt! Det er så herlig å oppleve fine ting sammen, le og kose oss! På lørdagskvelden var det et voldsomt tordenvær her på Østlandet. Vi satt ute og hadde panoramautsikt over lynnedslagene. Bulder og brak, og masse action! Vi prøvde å ta bilde av dem, men det var lettere sagt enn gjort...

Alt i alt, en herlig ferieuke! Nå er vi tilbake og jobbinga har begynt for min kjære. Ute regner det og er ganske mye kaldere i lufta. Egentlig litt deilig etter den ekstreme varmeperioden vi har hatt de siste ukene. Men jeg gleder meg til helga, for da er det meldt finvær og vi setter kursen ut mot hytta igjen.

Vonde og gode sommerdager...

2009-06-26T14:15:00.010+02:00

Det blir ikke så mye blogging nå om dagen. I går prøvde jeg nemlig ut noe nytt på helsefronten. Som mange av dere vet, har jeg prøvd veldig mye forskjellig for smertene mine tidligere også. Men i går ville altså en fysioterapaut gjerne prøve akupunktur på muskelknutene mine i skulder og nakke. Jeg har jo hørt om denne behandlingsformen før, så jeg var villig til å prøve. Men jeg vet sannelig ikke om det var verdt det, for jeg sitter her med så store smerter i musklaturen nå at jeg ikke klarer å bevege den ene armen min. Muskelen virker helt hoven og betent. Har hørt med noe andre at det kan verke opp til tre-fire døgn etter slik behandling, så jeg prøver å holde ut og være tålmodig. Bare så dumt at disse fine sommerdagene skal bli ødelagt av disse smertene...

Nok om smerter og sånn! Jeg kan vise dere noen bilder fra da søstra mi og familien hennes var på feriebesøk hos oss for ei uke siden. Veldig, veldig trivelig! (Trykk på bildene for å se dem i større format!)

Vi besøkte både Blåfargeverket og Bærums verk denne uka. Veldig stas å se på alle dyrene, leke på de store uteområdene, se på alle de gamle husene og oppleve nye ting. Maria klarte til og med og ri på den geita dere ser på en av bildene. Men da var selvfølgelig fotografen gått...
Større solstråle skal dere lete lenge etter! Maria syntes det var ekstra koselig å leike med onkel når det er så lenge siden sist.
Her er gjengen samlet:) Nystekte vafler, is og kald drikke gjør godt etter en lang dag ute i det fri.

Så klart Findus må få litt mat også før vi skal spise frokost. Skinkeost slo virkelig an! Ikke rart Findus fotfulgt lille Maria etter dette...

Siste bildet er bare sååå bra! Hehe... Marias store stolthet denne uken var den lille babypaprikaen hun fant da hun hjalp tante med å lage salat. Den fikk hedersplassen på bordet og ble bært rundt omkring. Helt til hun falt for fristelsen og spiste den opp... Legg også merke til hva som står på t-skjorta hennes: "Can you get me candy?" Hehe, ingen tilfeldighet!

For et år siden...

2009-06-20T19:30:00.009+02:00

Det er litt rart å tenke tilbake på husbyggingen vår og hvor fort det har gått! For bare et år siden fantes det ikke noe hus her på tomta vår. Da var det bare stein, gress og en del trær her og der. Graveren hadde nettopp begynt å arbeide på tomta og vi innså at det fantes mye mer stein og berg enn vi trodde... Spregningsbudsjettet gikk allerede da på en liten smell, bokstavelig talt. Hehe! Tok du'n?

I juli kom de ferdige husmodulene og så gikk det slag i slag. De som har vært gjennom husbygging vet hvor slitsomt det kan være, og ikke minst hvor mange detaljer som skal på plass. Men jeg og min kjære hadde det også veldig fint sammen når vi bygde drømmehuset vårt. Tenk hvor heldige vi er som kan bygge hus sammen så tidlig i livet!

I desember flyttet vi inn og jula ble feiret sammen med familiene våre. Veldig spesielt å pynte juletreet i eget hus! Etter at all snøen smeltet her oppe, begynte den store ryddesjauen. Utrolig hvor mye rusk og rask som blir liggende rundt huset etter en slik byggeperiode. Nå i sommer skal vi bygge ferdig garasjen, ordne deler av hagen og bygge terasse. Flere bilder kommer snart!

I følge VG skal sommer'n komme for fullt neste uke, så kos dere masse alle sammen!

Home & cottage

2009-06-10T22:34:00.009+02:00

Mange av av interiørbloggerne har de siste månedene skrevet mange godord om den nyåpnede interiørbutikken Home and Cottage. Og det er ikke uten grunn... Butikken tar inn varer fra mange ulike forhandlere og har en herlig miks av rustikk, shabby chic og landlig stil. Mange av de små interiørbutikkene på nettet har en tendens til å selge litt for mye av den hvite stilen og bli litt for ensporet (etter min smak), men Home and Cottege klarer å mikse farger i et balansert uttrykk. Ikke for prangende, bare utsøkt og fristende! :) Hjemmekoselig og en blanding av nytt og gammelt. Jeg har ennå ikke fått muligheten til å stikke innom en av butikkene deres, men det blir nok ikke lenge til. Selv om man ikke har allverdens av penger til store møbelinnkjøp nå, så er det kjempekjekt å gå rundt i slike butikker og få inspirasjon.

Fram til 20.juni har de dessuten 20% rabatt på møbler og hagemøbler. Så løp og kjøp! De har foreløpig butikker på disse stedene: Oslo, Akershus, Tønsberg, Sandefjord, Bergen, Skien og Porsgrunn.

Trykk på bildene for å få dem større. :)

Pay it forward!

2009-06-05T20:24:00.003+02:00

Jeg er en stooor tilhenger av å spre glede i hverdagen. Ofte er det ikke så mye som skal til, og nå har jeg kommet over et glimrende tiltak hos en blogger jeg av og til stikker innom. Slik fungerer det:

- Lyst til å få en liten glede i hverdagen og glede tre andre? Sleng dere med! Her kommer reglene for PAY IT FORWARD, de er ganske enkle og alle kan være med, kun tre krav må oppfylles :

1. Du må ha egen blogg, så du kan spre buskapet.
2. Du skal ha lyst til å glede andre.
3. Du skal sende 3 gaver avsted inne de neste 365 dagene.

De tre første som skriver til meg i dette innlegget, vil ble de tre som får en gave sendt fra meg innen et år. Det eneste jeg ønsker at du skal gjøre, er å gi det samme løftet i din egen blogg. (Når jeg ser det, kommer jeg til å legge igjen en melding på din blogg om å sende en mail med adr din til meg).

Da gleder jeg meg til å sende ut noen koselige pakker til tre av dere!

Bildet er lånt fra denne siden.

Sjukdommen min, del 1

2009-06-05T15:48:00.007+02:00

Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal skrive dette innlegget. Det er så vanskelig å finne inngangsvinkelen og de rette ordene som klarer å beskrive situasjonen. Hvis man ikke har opplevd hvordan det er å være kronisk sjuk over lengre tid, er det nesten litt vanskelig å forstå. Følelser, motivasjon, energi og livsgnist henger veldig sammen med hvordan kroppen din har det. Hvis du alltid våkner med sterke smerter, er det ikke alltid like enkelt å være på topp. Drømmer og planer du hadde for livet ditt, blir kanskje også satt litt på vent. Jeg har alltid vært tilhenger av å være åpen på både godt og vondt i bloggen, så nå skal jeg gjøre et forsøk på å gi dere et lite innblikk i hvordan sjukdommen har påvirket livet mitt fra jeg var 10-11 år og fram til i dag.

Jeg vet ikke om det er vanlig, men lenge så prøvde jeg å undertrykke og nærmest overse at jeg hadde en ryggsykdom. Jeg ville være normal, ikke skille meg ut. I hvert fall føltes det sånn da jeg nettopp hadde begynt på ungdomsskolen. Etter mange undersøkelser hos ulike leger, ble det konstatert en skoliose i ryggen min og bestemt at jeg måtte gå med et hardt plastikk-korsett 23 timer i døgnet. Ryggsøylen min hadde plutselig, og uten noen spesiell grunn, begynt å bli skjev og korsettet skulle prøve å forhindre at den ble skjevere. Dette kom som et sjokk på meg. Med ett ble livet mitt veldig annerledes. Jeg husker ennå følelsen av å ta på meg korsettet første gangen. Må jeg virkelig gå med dette i fem-seks år framover? De første nettene fikk jeg knapt sove. Lå bare og vred meg. Korsettet lagde gnagsår i huden, bevegeligheten min ble veldig begrenset og jeg kunne ikke gå med de klærne jeg ville. Frykten for at noen skulle se korsettet stikke ut, lå hele tiden i underbevisstheten min. De fleste på skolen hadde nok fått med seg at jeg hadde begynt å gå med korsett, og mange prøvde å banke på ryggen min når de sprang forbi for å høre om jeg hadde på meg korsettet. Det syntes de var veldig morsomt. Utrolig hva noen kan få seg til å gjøre...

Jeg hadde så uendelig lyst til å være frisk og normal som de fleste andre vennene mine. Tanken om hvorfor dette akkurat måtte skje meg, streifet meg mange ganger disse årene. Noen kom og sa til meg at det kunne jo vært mye værre tross alt. Tenk om du hadde hatt kreft eller led av en livstruende sykdom! Det var sikkert godt ment av dem, men det hjelper utrolig lite å høre slike kommentarer når du har det veldig tøft og ikke vet helt hvordan du skal klare å komme gjennom de neste årene. Men det er utrolig hva man kommer seg gjennom. Da jeg var 15-16 år var kroppen min utvokst og jeg slapp å bruke korsettet mer.

I årene som fulgte ble jeg bare mer og mer plaget av smerter i rygg, nakke og hodet. Musklaturen ble overbelastet på grunn av feilstillingen i ryggen og jeg merket at jeg ikke hadde det samme overskuddet som før. Skjevheten i ryggsøylen måles i antall grader, og jeg husker at legen fortalte at hvis skjevheten ble for stor, måtte de kanskje operere inn to stålstenger i ryggen min for å prøve å rette opp ryggraden min. Disse måtte være i ryggen min livet ut og gjorde at jeg ikke kunne bøye ryggen der den var avstivet. Dette var noe jeg fryktet veldig mye, så jeg ville helst bare "glemme" ryggen min og ikke sjekke hvor skjev den var blitt.

Årene gikk og jeg begynte å studere til allmennlærer. For å klare det økonomisk hadde jeg en jobb på Ica ved siden av. Disse årene minnes jeg både med glede og slit. Jeg er veldig takknemlig for alle de flotte folka jeg ble kjent med der nede og miljøet jeg gikk i, men samtidig husker jeg utallige dager som bare bestod av å stå opp, spise, studere, jobbe, spise og legge seg. Plusser du på smerter i rygg og nakke og nesten daglig hodepine, skjønner du at det ikke var de enkleste årene. Når jeg ser tilbake på den tiden, skjønner jeg at jeg burde tatt en pause i studiene eller sjukemeldt meg en tid. Men på den tiden var det utenkelig for meg. Jeg ville klare å fullføre studiene, gjøre en god innsats på jobb, klare meg selv økonomisk og være selvstendig. Jeg prøvde nok å presse bort tanken på hvor sjuk jeg egentlig var. Ville liksom være frisk og klare alt det de andre klarte. Prøvde å fungere normalt når slett ikke alt var normalt. Innerts inne hadde jeg et håp om at en dag skulle smertene forsvinne. Jeg måtte bare holde ut litt til og bite tennene sammen. Men i lengden gikk jo ikke det...

Jeg tror nok ikke så mange rundt meg skjønte hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg sa jo til de nærmeste at jeg slet litt med ryggen og sånn, men jeg er ikke av den typen som går rundt og klager støtt og stadig. På skolen måtte jeg gjennomføre ulike prosjekter, forelesninger og oppgaver, og utad holdt jeg fasaden oppe. Jeg ville så gjerne vise hvem jeg egentlig var. Ikke bare vise sjukdommen. Så jeg ga alt jeg hadde, var aktiv, glad og samarbeidet godt med dem i klassen. Det de ikke fikk med seg, var hvor utslått jeg måtte ligge på sofaen i mange timer da jeg kom hjem fra skolen fordi jeg hadde så vondt og var tappet for krefter. En annen ting jeg var redd for, var at vennene mine skulle oppfatte meg som usosial siden jeg ikke alltid var så gira på å finne på ting eller måtte takke nei til besøk av og til. Men sannheten var at jeg var altfor sliten. Når jeg først hadde litt fritid fra jobb og studier, hadde jeg mest lyst til å ligge strak på sofaen og slappe av.

Fortsettelse følger...

Bildene er hentet fra http://wink.nixone.com

Kan noen hjelpe?

2009-05-23T15:47:00.006+02:00

Er det noen som vet hvordan man kan få bildet i bloggheader'n midtstilt? Jeg klarte bare å laste det opp, men ikke bestemme plasseringa... Hadde jo vært finest å ha den på midten.;)

Ha en god lørdag, alle sammen!
Snart får jeg besøk av min kjære svigerinne. Vi skal ha en skikkelig jentekveld med god mat, film og masse skravling. Koselig! Min kjære er nemlig i Arendal og kommer ikke hjem før seint i natt.

Minner fra ungdomstiden

2009-05-21T15:28:00.012+02:00

Dagen i dag har vært litt spesiell. Etter en deilig og lang frokost sammen med min kjære begynte jeg nemlig og pakke ut noen av flytteeskene som fortsatt står uåpnet på gjesterommet. (Det er jo noen måneder siden vi flyttet inn i nyhuset nå, men det tar sin tid å pakke ut alt... Noen som kjenner seg igjen?) Og vet dere hva jeg fant? Jo, en hel pose full av masse brev, kort, bilder og forskjellige ting fra da jeg var mindre. Planen var jo egentlig å få pakket ut flere esker og ryddet litt. Men den gang ei... Fristelsen ble for stor. Jeg begynte å lese noen av brevene og lappene fra da jeg var fjortiss. Hehe... Rart hvor voksen man plutselig føler seg når man leser om venninneintriger, søte gutter og lapper skrevet i timen om hvor utroooolig teit læreren er. ;)

Mange gode minner å ta vare på. Smil, latter og en dose klump i halsen etter å ha lest gjennom bunken.

Mange av lappene var veldig morsomme og uskyldige å lese, mens andre brev gjorde dypere inntrykk. Koselige brev fra venner du har mistet kontakten med, hjemmelagede bursdagskort med fine ord og ikke minst noen brev fra hemmelige beundrere..som kanskje ikke var så "hemmelige" likevel. ;) Det får deg til å tenke over hva du har vært gjennom i ungdomstida. Hva som har vært med å forme deg til å bli den personen du er. Jeg tror ikke det er tilfeldig. Venner, familie og oppvekstmiljø har så utrolig stor påvirkning på hvilke holdninger vi får som voksne, hvilke type mennesker vi liker å omgås, hvordan personligheten vår blir og hvilke tanker vi har om oss selv.

Det er rart med det, men en stygg kommentarer som du fikk slengt i trynet for lenge siden kan sitte klistrert den dag i dag. Kanskje er det grunnen til at du fremdeles ikke liker nesa di eller at du føler deg klomsete i ballspill? Kanskje hindrer det deg i gjøre noe du har lyst til eller begrenser deg på andre områder, helt ubevisst? Det er jo ikke så lett å være 12-13 år og klare å sjelne mellom sannhet og løgn når kommentarene kommer snikende fra både mobbere og venner. Det folk sier om deg og til deg, gjør inntrykk uansett om du vil det eller ikke. Vi oppfatter oss selv utifra hvordan andre mennesker behandler oss, hva de sier om oss og hva de synes om oss. De har stor betydning for selvbildet vårt. Å speile oss i hverandre kalte de det så fint i pedagogikkboka mi på lærerskolen. Så det hadde kanskje ikke vært så dumt å fokusere litt mer på mellommenneskelig forhold, empati og toleranse i dagens skole. Vi trenger ikke bare lære å lese, skrive og regne for å bli store, men også hvordan vi kan bli gode medmennesker i samfunnet. Ja, nå høres jeg ut som en skikkelig engasjert sosiallærer. Hehe! Men når jeg tenker tilbake på det året jeg jobbet som lærer på en ungdomsskole, betydde det veldig mye for meg å utvikle elevene mine på det sosiale planet også. Mye usikkerhet og dårlig selvbilde ute og går i den generasjonen altså.

På samme måte betyr gode, oppmuntrende ord mye i oppveksten. Det at noen har tro på deg, vil ha deg som bestevenn og blir glad av å være sammen med deg, gjør godt. Etter å ha lest mange av brevene og kortene fra vennene mine, sitter jeg igjen med en utrolig stor takknemlighet. Gleden over å ha vært til støtte og oppmuntring for mange av dem betyr veldig mye for meg. Det gjør godt å bli minnet på koselige minner, morsomme øyeblikk og ting jeg har opplevd sammen med venner. Minner som knytter oss sammen og viser hvorfor vi fant tonen sammen.

Husker du disse, Renate! Du var en kløpper på å få tilsendt kjendisbilder med autograf. Det var tider...

Beklageligvis har jeg mistet kontakten med mange av vennenene mine fra den tida. Det er vel sånn som skjer... når man nettopp er ferdig på videregående, folkehøyskoler eller studier, er man sikker på at man skal klare å holde kontakten, skrive brev, ringe og holde hverandre oppdatert. Men så går tida, man kommer inn i et nytt nettverk, får nye venner, nye interesser og blir opptatt med sitt. Det vil jo ikke si at du ikke ønsker kontakt med de tidligere vennene dine, men tidene forandrer seg og plutselig har det gått flere år siden sist du snakket med bestevennen din fra hjemplassen, for eksempel. Jeg er nok ganske dårlig på holde kontakten selv, så dette er ikke et sleivspark til noen av dere der ute som kanskje føler et stikk av dårlig samvittighet nå. Jeg tror det er bare sånn det må bli. Det blir mer slitsomt enn hyggelig hvis man hele tiden skal gå rundt med skyldfølelese og føle presset på at man bør ringe hun oppi nord i dag og skrive langt brev til hun i sør i morra, og du må for all del ikke glemme å sende en bursdagsgave til hun du bodde sammen med når du studerte. Nei, et venneskap må være naturlig, lystbetont og noe godt, ellers blir det bare en ting som du må stresse for å få plass til i hverdagskabalen og tapper deg for energi. Heldigvis har jeg klart å "ta vare på" noen venner fra de ulike epokene i livet mitt. Og selv om vi ikke ringer til hverandre hver uke eller treffes så ofte, er kjemien der med en gang vi snakkes. Det er deilig med slike venner!

Nå skal jeg finne en liten eske som jeg skal putte alle de morsomme og gode minnene i. Synes det er så kjekt å ha en liten slik minneboks som beskriver litt av hva jeg har vært gjennom i livet. Og hvem vet, kanskje barna mine en gang i framtiden også har lyst til å ta en liten titt på hva mamma gjorde når hun var ung. Men de fleste kjærlighetsbrevene bør nok gå i søpla før min kjære kommer hjem igjen i ettermiddag... ;)

"Will you marry me? Special price for you, my darling..."

Avslutter med et lite kunstverk i tre som jeg fikk tilsendt fra en nesten helt fremmed afrikansk mann. Jeg hadde knapt snakket med ham da vi var på skolebesøk i Tanzania, men en uke etter at jeg kom hjem, fikk jeg dette trebildet samt et frierbrev i posten. Vet ikke helt hva han mente med teksten "Congratulations"... Men det er mulig at han tok "seieren på forskudd". ;)

Noen tanker rundt bloggen...

2009-05-15T17:55:00.008+02:00

Mange har spurt meg hvordan det går med ryggen min og om jeg ikke kan fortelle noe om dette på bloggen. Jeg har gått noen runder med meg selv og er fortsatt litt i tvil om hvor mye jeg skal fortelle. Har vært så redd for at folk skal oppleve bloggen min som klagete og veldig sykdomsorientert, derfor har jeg på en måte unnlatt å fortelle for mye om hvordan hverdagen med sykdommen min egentlig er. Jeg vil jo at folk som titter innom skal bli glad av å lese bloggen min, ikke komme i dårligere humør. Dessuten håper jeg at folk husker på at det de leser på bloggen om livet mitt ikke er et fullstendig bilde av meg. Bloggen gir bare et lite innblikk, realiteten er så mye mer kompleks og sammensatt. Dere som kjenner meg, klarer jo å se dette. Men samtidig vet jeg at det er mange ukjente mennesker innom bloggen som kanskje feiltolker noe og gjør seg opp et bilde av meg som ikke stemmer. Men det får så være. Jeg vet hvem jeg er, og så får folk tenke hva de vil om meg.

Min gode bloggvenninne Amelie78 sa en gang til meg at det er en kunst å få bloggen personlig, men ikke privat. Jeg er så enig med henne. Man bør være litt forsiktig med hva man legger ut på nettet. Samtidig synes jeg at det er veldig kjekt å følge med på blogger som utleverer seg selv litt og tørr å være ærlig på litt personlige ting, både på godt og vondt. Mie er et annet godt eksempel på ei som har klart dette, uten at folk har gått lei av den grunn. Da sønnen hennes gikk gjennom en vanskelig og kritisk sykdomsperiode, var det veldig mange som ble engasjert i bloggen hennes og viste utrolig stor empati og omsorg for den gode familien hennes.

Så kanskje jeg bare skal ta sjansen... Ble et litt merkelig innlegg dette, men kjenner at jeg trengte å dele noen av tankene min rundt det å dele ganske personlige ting på bloggen min. Kom gjerne med innspill om dette, så kommer jeg nok til å skrive en liten oppdatering om ryggen min neste gang.

Ha ei kjempefin 17.mai helg, alle sammen! Nyt de små tingene rundt deg som du kanskje glemmer bort i alt stresset. Det er IKKE krise om bunadsskjorta er litt krøllete, bløtkaka ligger litt på snei eller at minstemannen roter is på findressen sin. ;)

Skal du på utflukt til helga?

2009-05-08T14:20:00.008+02:00

I dag fikk jeg så lyst til å gi dere et lite tips til en utflukt. Den passer både til du og kjæresten, sammen med venner eller som en søndagsutflukt sammen med familien. Jeg oppdaget Bærum verk første gang for to år siden når vi hadde en blåtur sammen med jobben. Jeg ble virkelig positivt overrasket over alle de vakre småhusene i Verksgata som oser av sjarm og personlighet. Her kan du rusle fra hus til hus som innbydende frister deg med gode lukter, ekte varer, håndverk, håndarbeid og koselige steder for en pause med noe "attåt." Til sammen finnes det 55 butikker fordelt på småhusene og et moderne handlesenter.

Veldig spesielt var det å besøke glassblåseriet og se hvordan de formet ulike glass og kunstverk. Vi tok også en tur innom Pannekakehuset og fikk servert en deilig stor pannekake med masse godt tilbehør. Hvis du skal spise litt mer ekslusivt anbefales det stemningsfulle Værtshuset. En tur innom Den lille sjokoladefabrikken er også et must. Der kan man bli fristet av ganske mye...

Det er rett og slett bare deilig å rusle rundt og hente inspirasjon fra de vakre omgivelsene. Området har også en egen skulpturpark og fine uteområder med både elv, broer og planter. Bærum verk har åpent året rundt (se åpningstider på hjemmesida deres) og i jula er det en kjempekoselig julegate der med masse lys og stemningsfulle innslag. Har ikke hatt mulighet til å oppleve det ennå, men satser på å dra dit neste vinter. Hvis du bor i nærheten av Oslo er det ikke lange turen. Bærums Verk ligger ved inngangen til Lommedalen, ikke langt fra Sandvika. Anbefaler virkelig et besøk dit!

Kone og mann i fem måneder!

2009-05-07T17:47:00.008+02:00

I går hadde jeg og min kjære vært gift i fem måneder. Tenk, så fort tida går! Jeg synes ikke det er lenge siden jeg sa "ja" til ham i vår lille private vielse. Som mange av dere allerede vet, skal vi ha en stor bryllupsfest senere sammen med familie og venner når helsa mi blir bedre. Den gleder vi oss masse til! Etter fem måneder sammen med min kjære ektemann, kjenner jeg på en utrolig stor takknemlighet og glede. Vi har det så godt sammen og ingen av oss kunne tenkt oss tilbake til singlelivet. ;)

Jeg fant også noen bilder fra kvelden da min kjære fridde til meg. Det var en helt spesiell opplevelse som jeg husker veldig godt. Tror nok han følte litt forventningspress på selve frieriet. (Hvilke gutter gjør ikke det..?) Alle jenter vil jo at det skal være et veldig unikt øyeblikk og at gutten virkelig skal finne på noe minnerikt og storslått. Hehe... og jeg er ikke noe unntak for å si det sånn. Jeg hadde gitt klar beskjed om at det ikke kom på tale med et frieri ved frokostbordet eller at han skulle "pop the big question" helt tilfeldig. Nei, her skulle det gjøres skikkelig!

Og sannelig innfridde han ikke... Han hadde klart å samle sammen et helt band av vennene mine som spilte "sangen vår", laget treretters gourmetmiddag og dekket på et rundt bord for to med masse levende lys og blomster. Det var veldig romantisk og falt veldig i smak hos meg;) Klart han fikk et JA!!

Takk igjen, kjære, for at du gjør meg så glad og trygg! Jeg gleder meg sånn til månedene og årene som vi har foran oss. Det blir så spennende! Elsker deg så høyt!

Inspirasjon til utemiljø

2009-04-25T21:07:00.006+02:00

Var ikke denne uteplassen fin og lekker? Jeg tror bildet er tatt i Sverige. De er så flink til å lage vakra trädgårdar, som de så fint kaller det. Jeg og Svend Oscar har også planer om å legge belegningstein på utepålassen vår etter hvert. (Må bare spare opp litt først...) Synes alt blir så mye ryddigere når man slipper grus som ligger og slenger, og ugress som spirer fram både her og der. Er det noen som har tips om billig belegningsstein og fagfolk som utfører dette i Buskerud omegn, tar jeg gjerne imot tips!

På boligmessen i Lillestrøm nå nettopp hadde en av utstillerne, Asak miljøstein, laget en kjempefin hagebenk m/blomsterbedd. Har ikke sett akkurat denne løsningen før, men den var veldig kreativ. Har allerede funnet en plass på tomta vår hvor den hadde passet perfekt.

Håper dere har hatt en kjempefin vårdag i det fine været! Her var det nesten 20 grader midt på dagen. Ikke verst, ikke verst...

Hageplanlegging

2009-04-18T12:24:00.014+02:00

Nå har snøen endelig smeltet her oppe på Darbu og vårsola begynner å varme. Er så deilig å høre fuglekvitter fra skogen, kjenne vårlukta og se at det begynner å spire fram nye skudd på trær og busker. I går så jeg den første hestehoven også, så nå er det like før krokusen blomstrer og tulipanene bryter seg fram fra dvalen i jorda. Den litt mer negative siden er at vi ser hvor mye rot og rask som skjulte seg under snøen...! Vi flyttet jo inn i huset vårt i desember og rakk ikke å rydde ute før snøen plutselig lavet ned. Og jammen har det vært en snørik vinter! Tror vi har bosatt oss i et lite snøhull, for snøen har ligget her i flere måneder nå. Men nå har snøen endelig smeltet bort og våren er på full frammarsj.

Blir spennende å se hvordan den nye plena vår har klart seg gjennom vinteren. Vi bør kanskje forbedre dreneringen, for det har blitt noen våte søkk på plena etter hvert. Så står terassebygging for tur, planting av busker, blomster og trær, og en del rydding på tomta. Jeg synes det er kjempespennende med hage og gleder meg virkelig til å ta fatt på oppgaven. I helga går forresten den årlige Hagemessen av stabelen i Lillestrøm. Vi hadde dessverre ikke mulighet til å dra dit i år, men hvis noen av dere er i nærheten har dere fremdeles mulighet til å stikke innom. Der finner dere masse inspirasjon til hagen. Alt i fra hagemøbler, blomsterutsalg, anleggsgartnere har laget designhager, brostein og steinmurer, beplantninger, utepeiser og griller, og masse annet nyttig til hagen. Krysser fingrene for at jeg får dra dit neste år! ;)

De siste dagene har hentet mye inspirasjon rundt om på ulike hagesider på nettet. Hva med en slik vakker steinmur? Likte spesielt godt at man kan lage et blomsterbedd i midten av den. Fin til innkjørselen vår på tomta. Men prisen er ganske drøy...

Stauder og frukttrær hører også med i en hage. Hva med å kombinere dem? For dere som ikke har så stor plass, kan dette være løsningen. Stammetrær er veldig fine, synes jeg. Gjør seg med litt høyde i blomsterbeddene.

Jeg er også veldig glad i lavendel. Har hørt at den ikke er den enkleste planten å få til, men det er verdt et forsøk. Tror den vil ta seg veldig godt ut inntil den grå husveggen vår.

Bildene er hentet fra http://www.bogront.no/ , http://www.bakker-norge.com/ og http://www.wikimedia.org/.

Bloggen har skiftet nettadresse

2009-03-31T18:52:00.002+02:00

Etter ønske om å ha en litt mer privat adresse til bloggen, har jeg nå skiftet navn til www.frupedersensliv.blogspot.com. Da jeg begynte å blogge for 3-4 år siden tenkte jeg meg ikke så godt om da jeg valgte adresse. Men i ettertid har jeg jo sett at alle som googler navnet mitt, fant fram til bloggen min... Ikke alltid en fordel, så nå er dette forandret. Har jo også skiftet etternavn etter at jeg giftet meg, så nå har jeg blitt Fru Pedersen. Håper dere vil fortsette å følge med på bloggen min, dele små og store tanker med meg og følge med på hva som skjer i hverdagen min! :)

Du er ingen tilfeldighet!

2009-03-30T14:42:00.010+02:00

Annen hver onsdag har vi en kontkatgruppe for ungdommer hjemme hos oss. Der spiser vi mat, har det kjekt sammen og snakker om et tema som opptar oss. Sist gruppe snakket vi om selvbildeet vårt og hvorfor vi er til. Det er så mange av oss, det gjelder ikke bare ungdommer, som går rundt og er misfornøyd med seg selv. De misunner mange andre og skulle ønske de hadde et finere utseendet, hadde andre talenter og var i en annen livssituasjon. Når man ser på samfunnet rundt oss er det kanskje ikke så rart at mange er misfornøyde med seg selv. Tv, blader og filmer nærmest bombarderer oss med såkalte forbilder som er uoppnåelige. Men hvem bestemmer egentlig malen på hva som er et fint og populært? Hvilke egenskaper er viktigst å ha? Hvilke talenter gjør deg mest lykkelig?

Ja, hva er sannheten om deg selv? Sannheten er at du er ingen tilfeldighet. Din fødsel var ingen tilfeldig hendelse. Allerede før du ble skapt i din mors liv,ble du unnanget i Guds sinn. Han hadde planlagt hvilke unike egenskaper og talenter du skulle ha, hvor du skulle bli født, hvilken familie du skulle bli født inn i og hvordan du skulle se ut. Og vet du? Han er så fornøyd med deg! Gud gjør aldri noe tilfeldig og Han gjør aldri feil. Derfor er du skapt med en hensikt og Han har en helt spesiell plan med livet ditt.

"Du kjenner meg ut og inn. Du kjenner hvert bein i kroppen min. Du vet nøyaktig hvordan jeg ble skapt, bit for bit, hvordan jeg ble skulpturert fra ingenting til å bli noe. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok var de alle skrevet ned, de dager som var fastlagt for meg, før en eneste av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker for meg er, Gud!" (Salme 139, 15-17. The message bible)

Jeg tror nøkkelen ligger i å fylle oss med Guds ord. Han er den som har skapt oss til å være akkurat den vi er, og vi trenger å forstå hvor verdifulle vi er. Jeg merker det godt selv hvor stor betydning det har å lese i Bibelen hver dag og fylle meg med Hans tanker om meg og livet mitt. Jeg blir så oppmuntret, får et bedre fokus og ser ting i et annet perspektiv. Istedenfor å fokusere på de ytre tingene ved deg selv, tror jeg det er bedre å fokusere på hvorfor Gud skapte deg. Tenk på alt du kan gjøre for Gud denne dagen. Du kan være med å hjelpe et annet menneske, du kan dele Jesus med andre, trøste og oppmuntre. Rett og slett være Guds medarbeider her på jorda. Da begynner du å oppleve den virkelige meningen med livet, ser at Gud har skapt deg med en hensikt og at ingen andre kan fylle den plassen som Gud har gjort klar for nettopp DEG!

(Bildene er hentet fra www. wink.nixone.com)

Når livet er på vent

2009-03-16T13:19:00.011+01:00

Hva gjør du om du blir satt ut av spill? Hva gjør du når du har så uendelig lyst til å spille, men blir ufrivillig satt på sidelinja; på ubestemt tid? Jeg tror ikke man skjønner følelsen før man plutselig sitter der og ser på livet sitt utenfra. Da først skjønner du at livet ikke går an å planlegges i detalj. Du må bare klamre deg fast og komme deg gjennom utfordringene man møter.

Livet som du gjerne ville leve med glede og energi, ble plutselig ikke som forventet. Du befinner deg i en situasjon du helst vil slippe, men som du ikke kommer utenom. Rundt deg lever menneskene sitt vanlige liv, drar på turer, besøker venner og gleder seg over små og store ting i hverdagen. De er kanskje ikke klar over hvor heldige de er. Det gjorde ikke du før heller. Du har misunt dem mange ganger. Har så lyst til å bytte plass. Bare for en dag eller to...

Men du kan ikke gi opp. Håpet bærer deg videre. Framover. Forbi. I mål.
Du klarer det. Du er ikke alene. De ekstra kreftene du ikke visste fantes kommer til syne. Og Herren er med. Han ser tårer og håpløshet. Han ser drømmer og lengsler. Han har lovet å være med og gir den trette kraft. Du kan få krype helt tett inntil. Og hvile i løftene til Ham som gir framtid og håp.

Hver dag er et lite mirakel...

2008-03-09T17:22:00.000+01:00

Ny epoke

2007-08-18T22:08:00.000+02:00

Så var det denne bloggen da... Den har nesten kommet litt i bakgrunnen nå i sommer. Det har skjedd så mange ting i livet mitt, at jeg rett og slett ikke har hatt tid eller følt det samme behovet for å blogge. Det merkelige er at jeg ikke har savnet bloggen noe særlig heller. Men det er kanskje slik det er i bloggverdenen. Skrivelysten kommer og går. For tiden har den altså ute på tur...på ubestemt tid. Fokuset mitt nå er på ny jobb, nytt bosted, nye venner, ny menighet og ikke minst gutten min som jeg bare blir mer og mer glad i. Rett og slett en ny epoke i livet. Slike ting tar mye tid og krefter, så inntil videre legger jeg nok bloggingen litt på vent. Har vurdert å legge ned denne bloggen fullstendig, men så er det noe inni meg som sier at skrivelysten en dag kanskje vil melde sin ankomst igjen. Så derfor tar jeg meg bare en liten pause nå...for så å plutselig komme tilbake med nye refleksjoner og tanker. :)

Her er noen av sommerminnene mine...

Bloggen er ikke død... ;)

2007-07-19T12:31:00.000+02:00

Nå er det jammen på tide med en liten oppdatering her... ;) Grunnen til at jeg ikke har vært her på en stund, er at jeg har vært fullt opptatt med pakking og innflytting i den nye tomannsboligen min i Tønsberg. Siden huset er helt nytt, har jeg enda ikke fått internett-tilkobling eller tv og telefon. Slike ting kan jo ta mange uker...Litt uvant å ikke være på nett, men jeg har jo nok å fylle dagene med, så jeg har det fint. :) Nå er jeg hjemme på Nordmøre og har fått oppdatert meg både på bloggen, facebook og mailen. Litt godt, kan man si!
Lover å legge ut en fyldigere rapport med bilder og annet stæsj når jeg kommer på nett nede i Tønsberg. Inntil videre håper jeg alle får en kjempefin sommer med mye sol og glede!

Jenta har fått bil!

2007-06-09T00:18:00.000+02:00

I morra kommer endelig min kjære Toyota Yaris til Kristiansand!! Wiii...;)
Skal bli så utrolig deilig å ikke være avhengig av bussen lenger, men kjøre dit jeg vil, når jeg vil...

Og her er den endelig framme hos meg... :)

"Hosanna" med Hillsong United

2007-05-28T01:45:00.000+02:00

Pusterom fra eksamenslesing...

2007-05-16T16:52:00.000+02:00

I disse Facebook-tider er det lett å glemme bloggen... Men jeg skal prøve å ikke gå i den fella. Facebook er jo genialt med tanke på å holde kontakten med gamle kjente og holde seg oppdatert på hva som skjer, men man får ikke skrevet så mye som her på bloggen.

Nå er jeg ferdig med den første eksamenen, og har bare to igjen. Kjenner motivasjonen ikke er like høy som den var første året jeg studerte, men jeg skal nok holde ut de siste ukene som er igjen. Egentlig litt rart å tenke på at jeg snart er ferdigutdannet...de fire årene har jammen gått fort! Men føler jeg er klar for arbeidslivet nå. Blir spennende å få brukt utdannelsen sin og utvikle seg mer og mer.

Det gjør seg alltids med litt bilder i bloggen...;) Så jeg legger ut noen bilder fra hyttebygginga til søstra mi og mannen. I helga var en del av familien samlet til beising og snekring, og framgangen er stor for hver dag som går!
Og lille prinsessa vår blir bare større og større. Nå har hun fått øynene opp for dukker, og viser virkelig stor morskjærlighet for sine små søte "barn". Hehe...

Brikkene faller på plass

2007-05-07T12:58:00.000+02:00

Livet kan ofte oppleves som et uferdig puslespill. Noen brikker har allerede funnet sin plass, men fortsatt er det mange hvite felt som venter på å bli utfyllt av nye brikker. Brikker som vil forme mer av det store bildet og få fram flere sammenhenger. Et bilde har ofte mange fargenyanser. Noen lyse og fargerike, andre mer mørke. Det er nettopp dette som gjør bildet så spennende. Hvis det ikke hadde vært for de mer mørke partiene hadde heller ikke de lyse partiene kommet like mye til sin rett. Slik er det med livet også. Hvis jeg ser tilbake på ting jeg har gått gjennom, er jeg egentlig takknemlig for de litt tøffe periodene. De har formet meg, gitt meg nye erfaringer. Latt meg bli mer takknemlig over de gode tingene i livet og lært meg mye. Jeg mener ikke at mennesker som ikke har gått gjennom tøffe ting har et mindre bra liv. Men jeg tror at mennesker som har møtt noen utfordringer vokser på det og blir sterkere personer. De får et annerledes perspektiv på livet.

Dette semesteret har egentlig vært veldig utfordrende og spennende for meg. Jeg har visst at mye nytt lå foran, men jeg ante ikke hvordan de brikkene ville se ut eller når de ville komme på plass. Jeg husker hvordan jeg i desember begynte helt konkret å be Gud vise meg hva jeg skulle gjøre etter at studietiden min var ferdig. Jeg følte at det var rett å flytte på meg igjen, men hvor, det var et mysterium. I februar og mars begynte lærerstillingene og lyses ut, og jeg søkte på litt forskjellige plasser. Allerede da hadde en spesiell by begynt å peke seg ut, men jeg turte ikke si det til så mange. Ville holde mulighetene åpne. Mars gikk, og april kom, men ennå hadde jeg ikke helt fått fred for hvor jeg skulle jobbe til neste år. Mitt store ønske har alltid vært å jobbe på en kristen skole, men dessverre var det ingen kristne skoler som hadde lyst ut noen stillinger. Jeg har selv gått på en kristen videregående skole i tre år, og er veldig takknemlig for all erfaringen det ga meg. Jeg har fått oppleve hvor avgjørende det er å ha gode kristne lærere som forbilder, kunne bli trygg på egen identitet og tro i et sunt og inkluderende miljø, og samtidig få utvikle seg både faglig og sosialt. Men plutselig i april oppdaget jeg at en kristen skole hadde lagt ut en stilligsannonse. Og ikke nok med det...skolen var akkurat i den byen som hadde pekt seg ut for meg i lang tid! Dette var virkelig et bønnesvar... Jeg sendte inn en søknad og la alt over på Gud.

I mellomtiden la jeg leiligheten min ut for salg, og det endte med at Gud velsignet meg med en heftig budrunde som endte langt over prisantydning. Megleren fortalte meg i ettertid at dette salget satte ny prisrekord i området, og han hadde aldri turt å håpe på et så godt salg! Etterpå gikk det slag i slag... Jeg hadde nå fått penger til å kjøpe meg en etterlengtet bil. Dette var noe jeg absolutt trengte når jeg skulle flytte og begynne i ny jobb. Igjen la jeg alt over på Gud og sa at nå trenger jeg hjelp av deg til å finne den riktige bilen. Og Han skuffet meg ikke denne gangen heller. Etter cirka ei uke ble det lagt ut en bil på finn.no som passet meg ypperlig. Jeg var rask til å ringe inn og avtalte prøvekjøring. Rett etterpå hadde det visstnok ringt mange som var interesserte, men siden jeg stod først i køa, fikk jeg bilen. :)

Men historien slutter ikke her... I begynnelsen av forrige uke fikk jeg faktisk en telefon fra den kristne skolen. De ville ha MEG på intervju! Og dagen etterpå fant jeg tilfeldigvis ut at et vennepar av meg faktisk bor i den byen, og de visste om noen helt nye leiligheter som skulle selges som var innen min prisklasse. Så på fredagen tok jeg bussen oppover og fikk med meg både jobbintervju og boligvisning. En utrolig innholdsrik og utfordrende dag, men resultatet ble strålende! Jeg fikk 100% årsvikariat på skolen, og leiligheta falt virkelig i smak. Naboene var så hyggelige og kom til og med å hilste på meg. Jeg fikk truffet på gamle kjente, og følte virkelig fred for å flytte dit.

Så nå sitter jeg her og prøver å fordøye alt som har skjedd... Jeg føler en utrolig takknemlighet over å ha en Gud som virkelig lar meg få gå i ferdiglagte gjerninger. Brikkene faller på plass og jeg ser tydeligere konturene av den nye epoken jeg nå skal gå inn i. Det blir selvfølgelig ganske utfordrende å begynne som lærer og komme inn i systemet, men jeg gleder meg også. Nå får jeg faktisk mulighet til å jobbe med de to tingene jeg brenner mest for, nemlig undervisning og disippelgjøring. Spennende, spennende...

Nå gjenstår bare tre eksamener i matte. De har nesten kommet litt i bakgrunnen oppi alt med jobbsøking, boligjakt og framtidsplaner, men nå blir det fullt fokus framover. Bare en måned igjen nå...heldigvis!

En liten ilo fra meg...

2007-04-06T16:05:00.000+02:00

Det går ikke an å la være å smile når du hører denne sangen. Skru opp lyden og ta deg en svingom på gulvet til denne gla'sangen! God påske videre, venner... Nå er våren kommet!!!

Viktige ord

2007-04-01T16:47:00.000+02:00

Siden jeg for tiden er inne i en omfattende jobbsøknadsprosess, har det naturlig nok gått med en del tid til å reflektere over små og store ting ved meg selv. Ord og setninger skal formuleres, egenskaper analyseres og personlighet uttrykkes skriftlig og objektivt. Ikke alltid like enkelt... Ord blir ofte så fattige. Vil de egentlig se hvem jeg er bak alle disse bokstavene? Er jeg bare en i bunken av mange søkere, eller klarer jeg å vekke nysgjerrigheten deres slik at de innkaller meg til intervju? Spørsmålene er mange. Spenningen stor. Ordene jeg skriver nå kan faktisk få veldig stor innvirkning på hvilken retning livet mitt få de neste årene...

I helga har jeg tillatt meg selv å bare slappe av og nyte stillheten, vårsola og muligheten til tenke over hvor jeg er på vei. Har tilbringt store deler av dagen sittende ute på verandaen med en stor kopp te og kjent hvor godt solstrålene har varmet. Tror det er så utrolig viktig å ta sånne pauser innimellom alt stresset. Man har så lett for å falle inn i den hektisk hverdagsspiralen hvor ting går på autopilot, dagene flyr og man glemmer hvorfor man egentlig er til. Jeg vil ikke havne der. Jeg vil være tilstede. Hver dag. Ta valg og avgjørelser som får gode konsekvenser.

I dag som så mange ganger før har jeg fått kjenne på den deilige freden av å være i Guds plan. Jeg trenger ikke styre skuta alene. Han er er med. Viser vei med kompasset sitt og den kjærlige hånda rundt skuldra mi. Et team på reise mot spennende mål. Er det rart jeg ikke kan la være å smile? Er bare så takknemlig... Så får heller de andre beskylde meg for å være naiv eller lite bekymret for alt som kan komme til å mislykkes i framtida. Ikke at jeg ikke har lagt planer og er forberedt, men jeg har fått oppleve verdien av å slappe av og legge alt over på Ham som er sjefen.

Kan avslutte med et gullkorn jeg har blitt veldig glad i. Det sier litt om hvordan jeg gjerne vi behandle menneskene rundt meg... "Jeg ønsker å gjøre med deg, det som våren gjør med et kirsebærtre". (Pablo Neruda)

Det spirer fram

2007-03-30T18:02:00.000+02:00

Dagene flyr avgårde nå... Har så mange baller i lufta og mye spennende og nytt ligger foran! Denne uka har stort sett blitt fyllt opp med praksis, oppgaveskriving, meglerbesøk og rydding av leiligheta. Nå innser jeg at det kanskje hadde vært en fordel å hatt en liten bil å komme seg rundt i istedenfor å måtte småspringe fra butikk til butikk med hendene fulle av små og store poser. Men men...jeg kom i mål. Både med rydding, handling, planting av blomster, vasking og et tappert forsøk på boligstyling;)

Friske blomster gjør utrolig mye for inntrykket...så når jeg kom over disse vakre røde tulipanene i blomsterbutikken, måtte jeg bare kjøpe dem.Vårsola har også kommet for fullt her på Sørlandet, så da passet det egentlig godt å ta en stor "vårrengjøring" i hagen, plante både påskeliljer og stemorsblomster og få bort siste rest av vinteren. Takstmannen og fotografen gjorde ferdig jobben sin i går, så nå gjenstår det kun å gjøre ferdig prospektet, ordne papirer og legge leiligheta ut for salg. Det blir spennende! Megleren virker i hvert fall engasjert og markedet ser bra ut, så nå krysser jeg fingrene for at vi får i gang en god budrunde og ender opp med en god pris. :)

Avslutter med noen gode vers for helga: "Herren er min hyrde, det mangler meg ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for vondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider." (Salme 23)

Lenge leve våren! :)

Matvrak, matte og morgenrush...

2007-03-18T17:17:00.000+01:00

På tide med en liten oppdatering nå etter litt laber blogging de siste dagene. Jeg begynner endelig å komme meg på beina igjen etter mandeloperasjonen, og det er veldig deilig. Kiloene har kommet på plass igjen etter flere etterlengta kokkeleringer på kjøkkenet, og humøret er bedre. For to dager siden klarte jeg til og med å drikke min første varme kaffekopp også, og det var utrooolig etterlengtet! Hehe... Jeg har virkelig fått gjenoppdage hvor mye glede mat kan gi! Satser på at det er en stund til neste ufrivillige faste...

Ellers går studiet sin vante gang....Lærebøkene disker opp med det ene eksotiske teoremet etter det andre, og krydrer gjerne med greske bokstaver og kulinarisker brøker her og der. Dessverre er ikke apetitten min like stor på dette området for tida...men satser på at det vil bedre seg mot eksamen. Ellers står praksis for tur. På mandag bærer det ut i min siste praksisperiode som student faktisk... Var så heldig å havne helt i Mandal, så nå skal b-mennesket Karina virkelig få testet seg! Ordtaket "Morgenstund har gull i munn" har liksom aldri falt helt i smak hos meg, men kanskje jeg får en ny åpenbaring i løpet av de neste to ukene... Hehe!

Jeg så forresten en dokumentar for noen uker siden om ei dame i Danmark som helt seriøst kjempet for at b-menneskene skulle få begynne på jobb/skole noen timer senere enn a-menneskene. Tror hun hadde skrevet en doktoravhandling eller noe sånt om emnet, og hadde mange gode argumenter og bevis for at b-mennesker faktisk fungerer bedre og er mer produktive hvis de får jobbe etter sin ideelle døgnrytme. Det er jo faktisk ganske urettferdig overfor b-mennesker at hele samfunnet er styrt etter a-menneskenes døgnrytme! Hun hevdet at samfunnet ville bli bedre, økonomien og produktiviteten stige, og at arbeidskonflikter grunnet søvnmangel ville synke drastisk! Verdensfreden var nok heller ikke så langt unna, bare hun fikk gjennomslag for sin sin politiske kampsak! ;) Litt satt på spissen, men hun skal ha ros for sitt engasjement. Jeg liker folk som brenner for en sak. Men...selv om jeg skjønner poenget hennes, så har jeg mine tvil om det er gjennomførbart. Bare tenk på trafikken...ville jo nærmest vært konstant rushtrafikk!

Ha en ellers flott uke!

Tikke tikke takk!

2007-03-11T14:45:00.000+01:00

Da skjedde det som jeg lenge har fryktet... Sakte, men sikkert spredte det seg fra Vestlandet mot sørlige breddegrader. Jeg har sett det komme. Har prøvd å holde meg lavt i terrenget, men i dag morges måtte jeg bare gi tapt. Den store blogge-epedeimien nådde meg, og jeg ble tikka!!

De fleste har vel fått med seg reglene, men det skader ikke å repetere dem i korte trekk.

Regler: Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv, eller rett og slett noe ingen andre vet. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Kjære lesere, her kommer altså noen små finurlige ting om mitt lille, men spennende liv...

- I min storhetstid som blokkfløytespiller på barneskolen, fikk jeg rektoren til å kjøpe inn et helt nytt klassesett med fløyter fordi kvaliteten på dem vi hadde var så dårlig. (Følte sånn sympati for de stakkars guttene som bare fikk fram hyl og skjærende toner...Kvalitet er viktig for spillegleden!)

- Har opptil flere ganger klappet musene som har havnet i musefella mi før jeg kaster dem i søpla. (Kanskje på tide å anskaffe seg et kosedyr… Hehe!)

- Kan begynne å bake seint på kvelden bare fordi jeg får så sinnsykt lyst! Men angrer alltid når den lange heveprosessen begynner… deigen skal jo både forheves og etterheves! (Dessverre er jeg ofte for trøtt til å orke å smake på resultatet når baksten endelig er ferdig…)

- Har vært på tre dagers safari i Afrika med en sjåfør som hadde malaria og måtte stoppe hver halvtime for å spy. Et under at vi kom oss helberga ned svingene til i Ngorogoro-krateret...

- Blitt bedt med ut på salsakurs av en 50 år gammel innvandrer… (Bare å ta kontakt. Han er fortsatt på leit etter en partner.. ;)

- Har tatt en ”dusj” i ei stri elv i Filippinene med halve landsbybefolkningen som tilskuere…

- Liker å være sosial, men har ikke problemer med å underholde meg selv heller. En av mine store hobbyer når jeg var mindre, var å lage egne radioprogram (gjerne à la”Ønskekonserten”) og spille dem inn på kassett. Jeg var både programleder, innringere og sangartist for alle de vakre musikkinnslagene. (Soleglad for at ingen har funnet disse opptakene til dags dato…Hehe!)

Jeg tikker: Renate, Elin Maria, Paul, Monica, Rune og Nina. Lykke til!

Stor matglede!

2007-03-05T23:44:00.000+01:00

Legger ut noen bilder av den skjønne tanteungen min som nettopp har begynt å spise selv. Manerene er vel ikke helt i høysete ennå, men hva gjør vel det? Maten smakte godt, og stoltheten vokste for hver skje som traff munnen! Hvem trenger vel mamma og pappa nå...? ;) Sjekk det orgianle grepet rundt skjea da!

Mandlene er endelig borte!

2007-02-24T19:08:00.000+01:00

På torsdag fikk jeg nærmere bekjentskap med disse snille grønne mennene som sender deg inn i drømmeland og varsomt passer på at du er i live mens andre kutter i deg. Vi snakker om anestesileger. Det var en ny opplevelse å forsvinne inn i narkosens verden, og senere våkne opp uten den vanlige kroppsbeherskelsen. Ikke klarte jeg å snakke eller svelge, og armer og bein var blytunge. Men det gikk heldigvis ikke å lang tid før jeg var tilbake til normalen.

Turen ned til Sørlandet igjen ble litt tøffere enn planlagt med en kvalm pasient i baksetet og snøstorm og stengte veier, men med Guds hjelp kom vi oss helberget fram. Nå de siste dagene har jeg altså ligget her og prøvd å få i meg litt drikke, men med en hals som er kjempesår er det lettere sagt enn gjort. Ganske frustrerende å være så sulten og tørst som jeg er nå, og samtidig ikke kunne få i meg noe på grunn av at jeg nesten ikke klarer å svelge. Blir jo så slapp også da. Men...det er verdt det, tross alt. Må bare holde ut disse smertene, og tenke på at jeg slipper de utallige halsinfeksjonene i framtida.

Inntil videre drømmer jeg om slike måltider...

Dessuten har jeg blitt mester på tegnspråk og skriftlig kommunikasjon de siste dagene! Utrolig hvor hemmet og frustrert man kan bli når man ikke får snakke og ordlegge seg på vanlig måte, men heldigvis har jeg to gode sykepleiere her som er veldig forståelsesfulle. De har blitt kjempeflinke til å stille "ja eller nei"-spørsmål til meg, og klarer som oftest å tolke mine mange kreative veivinger med hendene. To klapp til dere!!

Kos dere med maten dere som kan, og syng noen trudelutter for meg:)

Rett fokus!

2007-02-11T18:35:00.000+01:00

Ole Brum har skjønt det, han… I motsetning til mange oss andre!
Let’s face it… problemer og utfordringer vil vi alltid møte på i livet. Men spørsmålet er hva vi velger å gjøre i slike situasjoner? Vil vi begrave oss i bekymringer og selvmedlidenhet, eller vil vi prøve å fokusere på lyspunktene og veien videre? Jeg vet av erfaring at det ikke alltid er like enkelt å tenke positivt når alt virker veldig mørkt, men etter noen runder med meg selv og Gud, skjønner jeg jo at det å gi opp, det er ikke veien å gå.

Fokuserer jeg på det som får meg i dårligere humør, blir dagen min preget av dette. Men hvis jeg får tankene over på andre ting som gir meg håp, blir jeg fylt med glede og posititvitet. Dette er kanskje en selvsagt ting, men når man står midt opp i en kaotisk hverdag med nye utfordringer både her og der, er det jammen ikke enkelt å være like fornuftig… Av og til må vi derfor bare tvinge oss selv til å ta kontroll over noen av disse negative tankene som har en tendens til å snike seg inn i hjernen vår og angripe de mest sårbare punktene våre.

Det er alltid noe å glede seg over; folk som får deg til å le, musikk som får fram den kriblende godfølelse, naturopplevelser som gir deg energi, den gode freden som Gud bare kan gi, et takknemlig smil fra noen du hjalp... Små og store ting. De ligger der rundt oss på alle kanter. Det gjelder bare å få øye på dem... Unn deg selv noen slike gleder i hverdagen. Se ting i perspektiv og gled deg over hva som virkelig betyr noe her i livet! Det skal ikke så mye til for å få en bedre hverdag... bare litt bedre fokusering:)

Avskjed

2007-01-30T16:08:00.000+01:00

I natt gikk du av på endestasjonen.
Du nådde målet.
Men reisen er ikke over.
Et nytt kapittel har begynt.
Og det beste ligger framfor deg...

Vi sees igjen!

Hektiske dager

2007-01-17T20:33:00.000+01:00

De siste ukene har jeg virkelig fått testet hva kroppen min kan tåle av stress og mas. For det har virkelig vært et hardkjør uten like helt siden jeg reiste ned hit til Sørlandet i romjula. Mye av årsaken er at det nesten ikke har vært folk igjen til å jobbe på butikken hvor jeg er ansatt. Folk har blitt sykemeldte, gravide, reist på jordomseiling, sagt opp eller vært borte fra jobb grunnet dødsfall i familien. Til slutt var vi bare fire personer igjen til å ta vaktene! To på dagtid og to på kveldstid. Det vil si at jeg var nødt til å jobbe hver eneste dag. Og midt oppi alt dette stresset, fikk vi innkallelse fra distriktssjefen til personalmøte. Sørgelig nok fikk vi bekreftet mistanken vi hadde hatt… Det hadde ikke blitt ansatt noen nye medarbeidere den siste tiden fordi butikken skulle legges ned. Dermed ble vi altså sagt opp…hele gjengen!

Så nå den siste uka har vi solgt unna alle varene i butikken til halv pris. De første dagene var helt kaotiske! Tror nok nordmenn har en slags ”halv-pris-mani” innebygd i seg, for de hamstret noe helt vilt og fylte opp flere handlekurver hver. Damer i femtiåra kranglet om den siste vaskepulverpakken i hylla, en eldre pensjonist småsprang nærmest med rullatoren for å sikre seg de siste kamferdropsene, småungene campet foran smågodtet hvor de forsynte seg frimodig mens foreldrene stod i kø, og nye kunder ble mer og mer hissige fordi det ikke var flere ledige handlekurver igjen. Ja, det var litt av et liv! Man skulle rett og slett tro de mistet den vanlige høfligheten der de sprang rundt som gribber! ”Hvorfor ikke åpne denne pakken for å smake litt på den? Jo da… hmm…nei, den var visst ikke så god likevel” Og så setter de jammen den åpnede varen tilbake i hylla…og ofte på en helt annen plass i butikken. For å si det sånn; det var ikke et sjeldent syn å finne en og annen Nugatti-boks i frysedisken eller en halvspist sjokolade i bladhylla.

Må fortelle om en litt småvittig hendelse også da… Det er nemlig ganske mange innvandrere som bor her i nærmiljøet, og rett som det er må de ha hjelp til å forstå innholdet i noen av varene vi selger. En kveld for noen dager siden kom det en mannlig utlending bort til meg og spurte på gebrokkent norsk: ”Er dette sånn…sånn vanlig tyggis?” Jeg måtte anstrenge meg for ikke å le høyt, for der stod han foran meg og løftet opp en pakke med tamponger!! ”Hehe...nei, det der er nok ikke tyggis. Det er tamponger”, svarte jeg med et smil rundt munnen. ”Hvaforno…?”, svarte han tilbake. Dette var tydeligvis et norsk ord han ikke hadde hørt før. Hjernen min gikk på høygir…hvordan skulle jeg klare å forklare dette fenomenet til ham uten at han ble for flau over spørsmålet han hadde stilt meg? ”Ehh…det er en sånn dameting”, prøvde jeg meg forsiktig. Heldigvis kom kona hans akkurat i det øyeblikket. Jeg så på henne og tilbake på tampongpakken i håp om at hun visste hva det var. Og det gjorde hun tydeligvis…for hun begynte å storflire mens hun høylydt gjorde narr av mannen sin! Stakkars mannen ble så flau at han bare gikk rett ut av butikken… Sikkert ikke en av de bedre opplevelsene hans, men for meg ble det et humoristisk innslag i en ellers hektisk jobbdag:)

Ellers kan jeg fortelle at jeg har begynt på matematikk fordypning dette semesteret. Akkurat nå føles det litt for overveldende og jeg skjønner nesten ikke halvparten av formlene og utregningene til foreleserne. Nivået er høyt over hodet på meg, så nå forstår jeg godt hvor frustrerte elever i grunnskolen kan bli når læreren ”ikke snakker samme språk” som dem eller ikke klarer å knytte ny kunnskap til kjent kunnskap. Sikkert en god erfaring å ta med meg inn i læreryrket, men akkurat nå er dette mest frustrerende! Og når jeg i tillegg ikke har fått tid til å lese pensumet på grunn av all for mye jobbing de siste ukene, merker jeg at jeg nesten ikke har overskudd igjen. Jeg mister også litt av motivasjonen når jeg ser at jeg antageligvis ikke kommer til å få bruk for mesteparten av denne avanserte matten når jeg selv skal undervise ute i skolen. Tanken på å skifte fag har derfor slått meg, men i utgangspunktet liker jeg matte ganske godt, så jeg skal ikke gi meg. Jeg skal klare dette….bare noen måneder igjen nå, og så er jeg faktisk ferdig utdannet lærer! Det ser jeg virkelig fram til!!

Denne posten ble visst litt lengre enn planlagt, og kanskje litt for negativ også…men sånn er altså livet mitt akkurat nå. Hektisk og slitsomt, men også ganske spennende med tanke på hvor Gud leder meg. Blir stadig påminnet om å se ting i perspektiv, reflektere over hva som virkelig betyr noe i livet, og ikke minst ha fokus på rett ting.

Ønsker dere alle ei god uke videre!!

Godt nytt år!

2006-12-31T18:11:00.000+01:00

Ja, så var nyttårsaften her igjen! Et nytt år ligger foran med nye muligheter og mange opplevelser. Jeg gleder meg spesielt til dette året for jeg vet at det vil skje så mange nye ting nå framover! Det er spennende å leve...både på de gode dagene, men også de mindre gode. Vi lærer av erfaring og er stadig i utvikling:) De siste ukene er det spesielt to vers jeg har blitt mint på i veldig forskjelllige settinger. Nesten litt rart hvor mange ganger jeg har møtt på de versene nå... Men sånn er det noen ganger. Gud kan bruke så mangt for å gi meg en liten hilsen;) Ønsker dere alle et kjempeflott år og hilser dere med versene som har blitt så spesielle for meg den siste tiden!

"Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var! Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen."
(Jes.43, 18-19)

God jul!

2006-12-27T16:33:00.000+01:00

Tenkte jeg skulle vise dere et lite klipp fra julefeiringa hjemme på Eide. Hele familien var samlet og lille tanteungen min, Maria, var den som fikk flest gaver! Dette videoklippet er tatt like før hun skal legge seg, så hun er nok ganske sliten. Men likevel ble hun veldig glad for gaven som morfaren hadde handlet inn helt alene! Stolen ble mer brukt som en "rullator" enn en stol, for hun har blitt så flink til å gå med litt støtte. Hehe... Men hva gjør vel det, bare hun likte gaven!

Nå er jeg tilbake på Sørlandet og skal jobbe litt i romjula. Litt rart å være tilbake allerede, men jeg koser meg med gløgg og de gode kakemennene som mamma sendte med meg. Er så takknemlig for at jeg får ha det så fint hver jul og har en familie som er så glad i hverandre. Det er ingen selvfølge nå...
Dere får ha en fortsatt fin jul, alle sammen! Kos dere masse!

Have Your way

2006-12-20T13:13:00.000+01:00

Have Your Way
Jesus, can we talk tonight
Like when we first met?
I'm such a long way from the light
Why can't I see You yet?
Take me, have Your way
Though I don't feel You
I will believe
Take me, Lord, I pray
Just have Your way with me
Lord, I know it's time to go
Deeper waters call
I can't resist Your Spirit's call
I'm not afraid at all. Take me...

(Skrevet av Tree63)

Jeg tror vi kan få så mye mer ut av livet. Alt for ofte stagnerer vi i den samme gamle hverdagen. Og slik går dagene, måneder og plutselig mange år... Og så kan vi se tilbake på tiden som har gått og tenke: "Fikk jeg virkelig noe ut av disse årene? Gjør jeg det jeg aller mest har lyst til i livet, eller føler jeg at jeg ikke er helt på den plassen Gud hadde tiltenkt meg?" Jeg har tenkt en del over disse tingene i det siste. Står jo som sagt i et stort veikryss i livet og vet ennå ikke helt retningen videre. Tenker mye på hvor jeg skal flytte og hvor jeg kan få lærerjobb. Etter en utdanning på fire år, ser jeg jo fram til å få meg en jobb. Men er det egentlig det jeg skal? Skal jeg rett inn i en lærerjobb eller har Gud noe annet for meg? I hvilken jobb får jeg brukt egenskapene mine på best måte og framfor alt, hva er det jeg egentlig har lyst til å bruke livet mitt på? Må ærlig innrømme at jeg kan bli ganske fokusert på jobb og yrkeskarriere... Men hvis jeg begynner å tenke på hva som egentlig betyr noe for meg mens jeg er her på jorda, så får framtida et annet perspektiv. Drømmen hadde jo vært å jobbe med noe som virkelig virket betydningsfullt både med tanke på livet her på jorda og evigheten i himmelen. Jeg vet jo hovegrunnen til at jeg er plassert på denne kloden, og det har blitt mye klarere for meg i det siste. Jeg vet ennå ikke konkret hva jeg skal gjøre de neste årene, men noen drømmer ligger inni meg og de motiverer meg til å søke Gud bare enda mer framover. Jeg ønsker å komme dit hvor jeg kjenner at jeg er 100% i guds plan og får drive med noe som jeg virkelig brenner for. "Deeper waters calls", synger de i sangen overfor... Jeg vet at det ligger mange nye ting foran meg, og da er jeg bare enda mer avhengig av Guds hjelp. Merker at jeg er inne i en prosess hvor jeg ønsker å se mer av Den hellige ånd. Jeg vil bli skikkelig godt kjent med ham slik at jeg kan gi andre det som er EKTE. Ikke bare en tro som er teoretisk med fine formuleringer og trossetninger, men en tro som virkelig fungerer i praksis i hverdagen. For det er sånn Gud vil at det skal være, tror jeg...

Ble plutselig litt lenger enn jeg hadde planlagt, men jeg kjenner at dette er så viktig for oss alle. Tenk over hva du bruker dagene og månedene til. Er du på rett plass, eller kjenner du at Gud leder deg til andre oppgaver? Det er først når Gud får gjort sin vilje gjennom oss at vi kanskje opplever den største tilfredsstillelsen og gleden i livet. Og den vil jeg gjerne finne. "Take me, Lord, I pray. Just have Your way in me..." Det er det største juleønsket mitt denne jula.

Avslutning med cellegruppa

2006-12-15T13:41:00.000+01:00

Nå er jeg endelig ferdig med alle eksamenene og oppgavene dette semesteret! Nesten litt ufattelig... men utrolig deilig!! I kveld var jeg i byen for å spise ute med cellegruppa mi som avslutning. Koselig å se julestemninga i markens og alle lysene de hadde hengt opp. Jeg har jo nesten ikke hatt tid til å nyte julestemning de siste ukene, så nå var det jammen på tide:) Mens jeg stod og ventet på de andre fikk jeg god tid til å studere folkene som gikk forbi meg. Det var faktisk ganske interessant! Noen gikk og koste seg i julegatene, mens andre gikk stresset forbi meg på jakt etter de siste julegavene. Noen gikk ensomme, andre sammen med gode venner...Fant ut at det er utrolig mange forskjellige typer folk som bor i denne byen:)

Her er noen bilder av cellegruppa mi som jeg setter utrolig stor pris på. Ikke alle kunne være med dessverre, men vi hadde det veldig bra vi som var der. Vi spiste pizza på Rio pizza. Måltidet var koselig helt til et stort barneselskap inntok nabobordet vårt. Lydnivået steg betraktelig og vi hørte nesten ikke hva vi sa til hverandre på grunn av alt bråket fra ungene. Jaja, sånn kan det gå...vi lærerne prøvde noen triks for å få dem til å dempe seg, men vi fikk ikke helt dreisen på det dessverre;) Jeg tok en tidlig kveld fordi jeg var litt sliten i hodet fra eksamen tidligere på dagen, men det var en veldig bra kveld likevel.
Nå gjenstår bare litt mer jobbing på Ica og julegaveshopping før jeg reiser hjem til Eide på lillejulaften. Kommer seint, men godt... I år skal hele familien feire julaften hjemme, så jeg gleder meg veldig til å se dem igjen. Deilig å få slappe helt av og bare kose seg noen dager!

Big dreams

2006-12-11T22:00:00.000+01:00

I dag har jeg gått litt og tenkt på alt det som ligger foran meg det neste året. Det er litt spennende å ikke vite hva som kommer til å skje, men samtidig litt småskummelt. Tror jeg har en tendens til å mase litt på Gud nå om dagen: "Vær så snill da....gi meg bare et lite hint eller fortell meg bare bittelitt av hva du har planlagt for meg...!" Skriften på veggen kom ikke i dag heller...hehe...men jeg følte Gud sa noe annet til meg. "Det er lov til å ha store drømmer, Karina!" Wow...Han traff blink denne gangen også... Han så nok hvilke tanker som hadde sneket seg inn hos meg de siste dagene...

Dette ble en tankevekker for meg...men jeg ble også veldig oppmuntret! La oss ikke undervurdere Gud ved å ha små drømmer om framtida. Ikke glem hvem vi har med på laget da! Han er ikke allmektig for ingenting, vet dere;) Og i tillegg så har Han en utrolig stor omsorg for oss og vil at vi skal få det beste. Ikke det nest beste, men det beste!!

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jer.29,11)

Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd. (Salme 32,8)

(Bildet er hentet fra: http://www.girl-inchoate.com)

Mimring...

2006-12-09T13:24:00.000+01:00

Det er kanskje ikke så mange som vet det, men for mange mange år siden (på slutten av 80-tallet...) spilte foreldrene mine inn en kassett. De har alltid vært glad i å synge og når jeg og søstra mi var mindre, reiste ofte hele familien rundt og sang på ulike tilstelninger. En koselig tid å se tilbake på med mange gode minner. Nå i høst har de klart å fått spilt over sangene på cd, noe som gjør det litt enklere. Det er jo ikke så mange som har kassettspillere hjemme nå lenger... :) I dag fant jeg cd'n i hylla og satte den på. Selv om musikkstilen på noen av sangene ikke er helt lik den jeg hører mest på nå, så blir jeg så oppmuntret av å høre på sangene. Mye av grunnen er nok at de minner meg på barndommen, men det er også noe med tekstene og stemningen som gjør at jeg får mye igjen for det den dag i dag. Tekstene er "nede på jorda" og fylt med en positiv forståelse av hvem Gud er og hvordan Han virkelig stiller opp for oss i hverdagen. En annen ting er som gjør sangene så ekte, er at jeg vet at de mener det de synger om. Jeg er så utrolig takknemlig over at jeg har de foreldrene jeg har. De har vært og er virkelig noen gode forbilder for meg på så mange områder. Helt fra jeg har vært liten har jeg fått oppleve at Jesus har vært en naturlig del av livet, og mange av de personlige opplevelsene mamma og pappa har hatt med Jesus, har smittet over på meg. Dette ble kanskje litt personlig, men jeg ville bare vise hvor takknemlig jeg er for å ha fått så gode foreldre. I dagens samfunn er det slett ikke en selvfølge, så jeg har vært heldig... Takk igjen, mamma og pappa!

Tenkte jeg skulle skrive ned teksten på en av sangene de synger på cd'n... Dere skulle jo fått hørt den med musikk, men så teknisk har jeg ikke blitt ennå:) Men les teksten i hvert fall, den er veldig bra!

Hverdagslåt
(Tekst/melodi: Jan Honningdal)

Når hverdagen er gråare enn nokken ganga før
og du sitter der i stolen din og e' i skikkelig krigshumør
Og når livet som du leve, e' kun et skuespill
Og det du mest har lyst til, det får du ikkje til

Ja, da trenger du å løfte blikket fra alt som tynger deg
Åpne opp øynene og se kem Jesus e'
Ja, da trenger du å løfte blikket og se kem Jesus er
For når du ser på Jesus, kan store under skje

Når skoan dine støve ned og Bibel'n like så
Og drømmane du hadde, bare virrar i det blå
Og når alt det du ser rundt deg, bare ser ut som problem
Og i hodet ditt, der e' en masse rot uten system

Ja, da trenger du å løfte blikket fra alt som tynger deg
Åpne opp øynene og se kem Jesus e'
Ja, da trenger du å løfte blikket og se kem Jesus e'
For når du ser på Jesus, kan store under skje

Ja, da trenger vi å løfte blikket, du og eg som har det sånn
En dag er vi oppi skyan, neste dagen heilt i bånn
Kanskje Gud i blant blir firsta til å tenke med eit smil
"E' skulle ønske disse barna mine var litt meir stabil"

Så la oss løfte blikket, slutte og se ned
Åpne opp øynene og se kem Jesus e'
Ja, la oss løfte blikkket og se kem Jesus e'
For når vi ser på Jesus, kan store under skje

Er jeg den jeg egentlig ønsker å være...?

2006-12-05T13:17:00.000+01:00

Typisk meg å begynne og reflektere over små og store ting midt i eksamenslesingen... Det er vel en konsekvens av at pensumet ikke alltid er like givende..Hehe..Så derfor gir jeg meg lov til å ta noen pauser fra lesingen innimellom.

I går spurte en venn meg hvilke kvaliteter og egenskaper jeg ønsket at folk skulle tenke på når de tenkte på meg. Hmm... Jeg måtte tenke litt før jeg svarte. Vi har vel alle våre forhåpninger og ønsker om hvordan vi vil framstå overfor andre mennesker. Jeg ønsker jo at folk skal forbinde meg med noe bra liksom. En person de kan stole på, bli oppmuntret av og føle seg sett av. Deretter spurte han meg hvordan jeg trodde vennene mine ville beskrive meg. Dette ble en slags tankevekker for meg... Kunne jeg svare likt på det spørsmålet? Lykkes jeg virkelig i å være den jeg egentlig vil være...? Oppfatter folk meg slik jeg gjerne vil at de skal oppfatte meg...?

Er ikke enkelt å få svar på disse spørsmålene... Noen ganger lykkes jeg i å være den jeg vil være, mens jeg andre ganger dessverre viser de dårligere sidene av meg selv. Sånn er det med oss mennesker. Ingen er perfekte... Men heldigvis er mennesker glade i oss likevel. De gir oss ikke opp selv om vi av og til gjør noen mindre gjennomtenkte ting. Når jeg gikk på DTS'n ble det snakket mye å utvikle karakteren vår, og det tror jeg er så viktig. Jeg tror vi alle kan forbedre oss på noen områder og det er sunt å av og til reflektere litt over hvordan vi egentlig oppfører oss. Ikke det at vi stadig må streve og slite for å bli bedre på ting. Det er ikke det som er poenget mitt...Du skal få lov til å være fornøyd med den du er, men samtidig la Gud få jobbe med karakteren din og vise deg hvordan du kan gjøre ting annerledes. Gud er på en måte gartneren vår som må beskjære oss for at vi skal høste best mulig frukt. Han vet hvilket potensiale som ligger i oss og vil gjerne hjelpe oss med å få fram dette. Dette kan være en tøff prosess, men i ettertid ser du de gode fruktene som spirer fram.

Det er spennende å leve og være i en prosess. Når jeg ser tilbake på livet mitt, ser jeg tydelig hvordan jeg har blitt formet av alt jeg har vært igjennom, og i dag er jeg en ganske annerledes person enn den jeg var for ti år siden. Kvalitetene mine har kommet tydeligere fram og jeg vet litt mer om hva jeg ønsker å få ut av livet. Selv om mange ting fremdeles er usikkert med tanke på framtiden, så vet jeg at det vil ordne seg. Gud er med på veien, og hvis man tørr å være ærlig med seg selv og reflektere over det som skjer, så tror jeg at man kommer langt...

(Bildet er hentet fra: http://g8.no/index.php?showimage=161)

Adventstida er her...

2006-12-02T20:29:00.000+01:00

Eksamen nærmer seg som sagt med stormskritt, men jammen skal jeg kose meg litt innimellom all lesinga også. Det er jo tross alt advent! Så i dag etter jobb fikk jeg pustet støv av adventsstjerna og hengt den opp i vinduet. Må nok innrømme at jeg ble en smule skuffet når det ikke ble noe lys etter at kontakten var satt i. Men det var kanskje ikke så rart med tanke på at jeg ikke har skiftet den pæra på fire år! Hehe... jaja...jeg ville ikke gi meg så lett. Lys skulle det bli i den stjerna, og det i KVELD! Så etter en intens leting i alle kott, skuffer og skap, fant jeg ei slags lyspære som fikk plass i vidunderet. Og jammen ble det ikke lys denne gangen;) Koselig, koselig...

Julecd'ene har også fått prøvekjøre noen runder i cd-spilleren allerede. Utrolig hvor mye stemning de gode gamle julesangene kan frambringe i stua mi. Like spesielt hvert år...

Må også fortelle om noe veldig fint jeg opplevde i går kveld. Jeg kom syklende hjem fra jobb i øsende regn, og stoppet ved postkassa for å hente inn posten. Klokka var litt over halv ti om kvelden og jeg var ganske sliten etter en lang dag. Til min store overrakselse lå det en stor pakke i postkassa mi! "Hva i alle dager...?!", tenkte jeg nysgjerrig, og ikke minst veldig glad!
Jeg fortet meg inn og åpnet pakken. Og oppi pakken..ja, der lå det faktisk 24 små pakker til meg. En julekalender!! En hjemmelaget en....ikke bare en sånn billig sjokoladekalender eller noe annet upersonlig skvip. Nei da...her snakker vi om en god gammeldags julekalender der hver pakke var pakket inn med omtanke:) Gode, gode Gunn Ragnhild... TUSEN TAKK!! Er så utrolig glad for at du liksom skjønner hva jeg trenger uten at jeg sier noe om det...

Her er beviset på hva som skjulte seg inni pakken min... Første pakken inneholdt et koselig adventslys. Passer godt til meg som er så glad i å tenne lys...

Hjertesymfoni

2006-11-24T21:34:00.000+01:00

Tidligere i høst ble jeg utfordret av en venn til å skrive litt om hjertesymfoni. Du har kanskje ikke hørt det ordet før, og det hadde heller ikke jeg før hun nevnte det. Men jeg har gått litt og smakt på ordet i etterkant og fundert over hva det egentlig innebærer. Jeg har nok ikke fasitsvaret på det, men jeg kan fortelle litt om hvilke tanker jeg får når jeg hører ordet hjertesymfoni.

Både hjerte og symfoni er ord jeg forbinder med noe nært og godt. Men hvis man setter dem sammen til ett ord, blir de bare enda finere på en måte... Hjertesymfoni kan brukes til å forklare den gode kontakten eller kjemien to mennesker kan oppleve å dele mellom seg. Det er ikke alltid like lett å sette ord på hva det er som gjør det så bra, men begge merker at de forstår og kommuniserer med hverandre på en helt spesiell måte, man er mer på bølgelengde og samtalene går ofte dypere enn den litt mer overfladiske samtalen man har med mange bekjente. Man får overskudd av å være sammen med den personen og man knytter nære bånd. Det er ikke så mange man egentlig opplever denne spesielle kontakten med, så det er veldig spesielt de gangene det skjer.

Av og til må man tørre å gi litt av seg selv før man opplever denne kontakten med noen. Det kan koste litt, men man får så utrolig mye igjen for det når man opplever denne hjertesymfonien med noen. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har truffet noen slike mennesker i livet mitt. Det er veldig godt å kjenne at man kan bety noe for en annen person, men nesten bedre å ha noen å bry seg om...

Hva tenker du når du hører ordet hjertesymfoni?

Maria fyller 1år i dag!

2006-11-22T12:41:00.000+01:00

I dag får denne vesle prinsessa feire sin første bursdag! Helt utrolig at det allerede har gått 1 år siden du ble født, Maria... Mye har skjedd og du har vel snudd livet til mamsen pg papsen litt på hodet dette første året. Men jeg tror ikke de har så mye imot det.Du er jo det lille sjarmtrollet deres nå;) Du får kose deg så masse på bursdagen din og spise litt av de gode kakene som blir laget til selskapet. Tante synes det er veldig dumt at hun ikke kan få feire sammen med deg i dag, men vi får ta det igjen når vi møtes hjemme på Eide i jula. Da skal vi leke med alle de morsomme lekene dine, øve mer på å gå, "fly i lufta" slik vi gjorde i sommer, leke i snøen og bare kose oss masse. Hørte rykter om at at mormor har bakt sånne gode kakemenn også, så vi får glede oss til å smake på dem! Kos deg masse i dag da, snuppa... så skal du ikke se bort ifra at du får en telefon i kveld fra tante:) Kjempeglad i deg!!

Livets fotspor

2006-11-20T13:03:00.000+01:00

Hun satt der foran meg. Øynene var røde og våte etter mange timers fortvilelse...Sjokket var kommet og idyllen knust. Så måtte hun likevel oppleve det alle barn frykter mest. Skilsmisse. Hvem skulle trodd det om dem..? Men nå var det altså ingen vei tilbake... De orket ikke mer nå. Orket ikke å holde fasaden oppe. "Hvorfor har jeg ikke skjønt noe før, Karina? Jeg skulle gjort mer for at de skulle ha det fint sammen..."

"Åååh...Jeg må bare fortelle deg det nå...Har ventet så lenge med å få fortelle deg det! Vet du...Jeg er gravid!!" Smilet brer seg over hele ansiktet og gjør henne mer nydelig enn noen gang før. Bestevenninna mi skal bli mamma! Ojoj.. Jeg gir henne en stor klem og kjenner hvor godt det er å dele gleden hennes. "Kom, så kjøper vi oss noe godt og setter oss ned." Skolekantina er ikke lengre en plass hvor kjedelig pensumlitteratur og upedagogiske forelesere blir diskutert. Nei, nå er det koselig babysnakk og forventniger som er i fokus. Tenk, snart skal det komme et nytt liv til verden... :)

"Hei! Ja, nå skal det bli godt med helg, ikke sant?" Jeg sitter i kassa på ica og smiler mot en velkjent kunde. Hun smiler tilbake mellom alle rynkene sine. Jeg kjenner henne ikke så godt, men jeg merker hun setter pris på de smilene hun kan få. Hun begynner å legge varene på disken. Fem store flasker øl, et kneipbrød og en kaffepose. "Ja, jeg måtte handle inn det viktigste slik at jeg kommer meg gjennom helga", svarer hun forsiktig tilbake før hun tar opp den slitte pengepungen sin og tømmer en haug med mynter ut foran meg. "Kan ikke du bare plukke ut de pengene du skal ha? Jeg begynner å se så dårlig, skjønner du..." "Joda, det skal jeg gjøre", svarer jeg mens jeg begynner å telle de mange småmyntene. "Du får ha ei god helg da", sier jeg når hun har pakket trillebaggen sin og er på vei ut. "Joda...", mumler hun og møter blikket mitt. Mer trenger vi ikke si. Vi forstår begge hvordan det ligger an...

Sånn er livet. Gleder og sorger. Og oppi alt dette skal vi prøve å leve. Holde hjulene i gang og få hverdagen til å gå... Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke alltid forstår hvorfor noen må oppleve så mye trist i livet, mens andre nærmest surfer gjennom livet på rosa skyer...

(Bildet er hentet fra http://www.girl-inchoate.com)

Liten oppdatering

2006-11-13T14:53:00.000+01:00

Vet at jeg ikke har vært så flink til å skrive så mye fornuftig på bloggen min de siste ukene, men det blir bare litt nedprioritert for tida siden jeg har så mye annet jeg skal gjøre. Eksamen nærmer jo seg med stormskritt, oppgaver skal leveres, pensum bør helst gjennomleses, jobben på ica krever sitt, klesvask og oppvask vokser seg større for hver dag og oppi alt dette skal jeg rekke å være litt sosial også. Hehe... ikke lett å rekke alt! Jeg prøver jo egentlig å være litt systematisk og sette opp en plan for hvordan jeg skal rekke alt, men det har en tendens til å skli litt ut...Og når man begynner å bli litt småstresset og nervøs for eksamen, så hjelper ikke det på konsentrasjonen akkurat. Men men...det går nok bra denne gangen også.

Jeg beundrer virkelig småbarnsforeldre som rekker å gjøre alt de skal i løpet av en uke. Hvordan får de det til egentlig? Jeg har jo mer enn nok med meg selv nå...takk og pris:) Er nok bra at jeg fremdeles har noen år på meg før jeg skal få ansvaret for en familie i tillegg! Nei, jeg har det egentlig ganske så bra nå likevel, på tross av eksamensnerver og stress. Jeg er fri til å gjøre det jeg vil, trenger ikke å ta hensyn til noen andre når jeg tar avgjørelser og kan bruke hele lønna på meg selv;) Hehe... Det hørtes jo litt egoistisk ut da..jeg er jo egentlig ikke sånn da, men poenget var bare at det er deilig å bare være meg nå. Og så gleder jeg meg til neste epoke når den tid kommer:) Alt har sin sjarm, vet dere... men alt til sin tid!

I dag etter skolen kjøpte jeg meg årets første kakemann! Mmmm...ingenting er som en god gammeldags kakemann:) På sørlandet liker de visst å pynte dem med sjokoladeskjørt også..Hehe! Spørs om den er like god som mammas da, men den smaker nok godt uansett. Har plassert den foran den ene bunken min med pensumbøker, så har jeg noe å glede meg til oppi all lesingen...Tror det er viktig å lage det litt koselig rundt seg, jeg. Tent lys har jeg gjort, behagelig Secret Garden musikk spiller i bakgrunnen og flammene fra vedovnen gjør det varmt og koselig. Er ikke så ille denne eksamenslesingen likevel...

Lykke til dere andre studenter i hvert fall!! Senk skuldrene, ta en dag av gangen og husk at det finnes viktigere ting i livet enn eksamen;)

2006-11-11T00:46:00.000+01:00

En historie om Guds ledelse

2006-11-10T12:01:00.000+01:00

A young man had been to Wednesday night Bible Study. The Pastor had shared about listening to God and obeying the Lord's voice. The young man couldn't help but wonder, "Does God still speak to people?" After service he went out with some friends for coffee and pie and they discussed the message. Several different ones talked about how God had led them in different ways. It was about ten o'clock when the young man started driving home. Sitting in his car, he just began to pray, "God...If you still speak to people speak to me. I will listen. I will do my best to obey." As he drove down the main street of his town, he had the strangest thought to stop and buy a gallon of milk. He shook his head and said out loud, "God is that you?" He didn't get a reply and started on toward home. But again, the thought, buy a gallon of milk. The young man thought about Samuel and how he didn't recognize the voice of God, and how little Samuel ran to Eli. "Okay, God, in case that is you, I will buy the milk." It didn't seem like too hard a test of obedience. He could always use the milk. He stopped and purchased the gallon of milk and started off toward home. As he passed Seventh Street, he again felt the urge, "Turn Down that street." This is crazy he thought and drove on past the intersection. Again, he felt that he should turn down Seventh Street. At the next intersection, he turned back and headed down Seventh. Half jokingly, he said out loud, "Okay, God, I will". He drove several blocks, when suddenly, he felt like he should stop. He pulled over to the curb and looked around. He was in semi commercial area of town. It wasn't the best but it wasn't the worst of neighborhoods either. The businesses were closed and most of the houses looked dark like the people were already in bed. Again, he sensed something, "Go and give the milk to the people in the house across the street." The young man looked at the house. It was dark and it looked like the people were either gone or they were already asleep. He started to open the door and then sat back in the car seat. "Lord, this is insane. Those people are asleep and if I wake them up, they are going to be mad and I will look stupid." Again, he felt like he should go and give the milk. Finally, he opened the door, "Okay God, if this is you, I will go to the door and I will give them the milk. If you want me to look like a crazy person, okay. I want to be obedient. I guess that will count for something but if they don't answer right away, I am out of here." He walked across the street and rang the bell. He could hear some noise inside. A man's voice yelled out, "Who is it? What do you want?" Then the door opened before the young man could get away. The man was standing there in his jeans and T-shirt. He looked like he just got out of bed. He had a strange look on his face and he didn't seem too happy to have some stranger standing on his doorstep. "What is it?" The young man thrust out the gallon of milk, "Here, I brought this to you." The man took the milk and rushed down a hallway. Then from down the hall came a woman carrying the milk toward the kitchen. The man was following her holding a baby. The baby was crying.The man had tears streaming down his face. The man began speaking and half crying, "We were just praying. We had some big bills this month and we ran out of money. We didn't have any milk for our baby. I was just praying and asking God to show me how to get some milk." His wife in the kitchen yelled out, "I ask him to send an Angel with some. Are you an Angel?" The young man reached into his wallet and pulled out all the money he had on him and put in the man's hand. He turned and walked back toward his car and the tears were streaming down his face. He knew that God still answers prayers.

To nyfødte blogger!

2006-11-04T13:40:00.000+01:00

Nå har jammen meg hele familien min kommet inn i blogge-verdenen! Visstnok hadde jeg mast en del på dem, men ikke hadde jeg trodd at det skulle skje... ;) Men så plutselig i løpet av to dager, dukket begge disse nyskuddene opp!
Tenkte bare jeg måtte reklamere litt for dem slik at de kanskje får noen flere kommentarer på bloggene sine..Hehe! Velkommen skal dere være, mamma, pappa og Renate! Gleder meg til å se hva dere skriver framover:)

Denne får deg til å trekke på smilebåndet...:)

2006-10-28T15:35:00.000+02:00

Kom tilfeldigvis over denne lydfilen... Den er utrolig underholdende, og et godt bevis på at Gud kan bruke ulike musikkstiler for å få fram budskapet sitt! God fornøyelse;)

"Si kjenner du det skjønne Jesunavnet"

Bilde i lokalavisa

2006-10-22T11:54:00.000+02:00

Her er altså beviset! I gårsdagens utgave av Romsdals Budstikke kom bildet jeg tok tidligere i høst på trykk. Skal si jeg ble overrasket da søstra mi ringte og fortalte meg nyheten, for jeg hadde jo ikke sendt inn noe bilde... Kan det være ho mor, mon tro...? ;)

God is in control!

2006-10-16T13:03:00.000+02:00

"God has a bright future for you! If the curtain were pulled back today so that you could look into His plans and desires for your life, you would see God opening doors to bring new opportunities across your path and His preparations for clearing away any obstacles that might hold you back. Jeremiah 29:11 is clear that God has a plan and a future for you, so let me encourage you today to turn your desires and plans over to God and say, “I’m trusting You. I believe that You’re in control and even though I may not see anything happening today, I believe You’re working in my life.” When you put your trust in God and allow Him to be in complete control, you’ll have a life filled with greater peace, hope and the confidence that everything is going to be all right."

Ville bare gi dere en oppmuntring i dag. Det er Joel Osteen som har sagt dette... I det siste har jeg vært inne på hjemmesiden til menigheten hans og sett mange gode opptak fra møtene deres. (Trykk på "watch online now") Jeg ble virkelig overrasket over hvor bra undervisningen var og hvor god stemning det var over møtene. De fokuserer på guds kjærlighet og trofasthet, og hvordan gud kan bruke hver enkelt av oss. Lett og forståelig undervisning knyttet til hverdagen vår, såkalt "nede-på-jorda-undervisning";) Jeg har blitt så oppmuntret av å se på disse sendingene, og jeg tror mange av dere også vil få noe ut av å se på dem...

Den lille store gleden!

2006-10-12T00:47:00.000+02:00

Nå skjer det igjen...Jeg kommer meg ikke i seng! Har funnet ut at jeg trives veldig godt på denne tiden av døgnet. Alt er så rolig og avslappet nå. Alle gjøremål er ferdig og jeg kan bare slappe av og kjenne litt på hvordan jeg egentlig har det. De siste dagene har jeg hatt for vane og bare sitte oppe utover kveldene. Hørt på nattønske på radioen, reflektert over små og store ting i livet, fyrt i peisen og ikke minst drukket kaffe:) Nå har vel ikke kaffen all skyld i at jeg ikke får lagt meg, jeg er jo tross alt b-menneske, men jeg tror nok ikke den får meg raskere i seng heller... Jaja...Så lenge jeg får noe igjen for å kose meg med kaffekoppen en sen høstkveld, så skader det vel ikke. Tror det er viktig å sette pris på de små enkle gledene i hverdagen, jeg... Rett og slett!

Min kaffekarriere skjøt fart i løpet av folkehøgskoleåret mitt i 1999. Det er jo et rykte som sier at enten så begynner man å røyke på en folkehøgskole, eller så begynner man å drikke kaffe. Jeg ble intet unntak... Sakte, men sikkert ble denne mørke underfundige drikken min trofaste venn. Både kaffe og røyk er jo utvilsomt knyttet til noe sosialt, derfor får man en positiv opplevelse helt fra starten av. Kanskje det er derfor så mange som begynner med det også? Det knytter folk sammen og blir en av faktorene som gjør fellesskapet koselig og inkluderende. (Dette var absolutt ikke en oppfordring til å begynne å røyke altså...Hehe! Men jeg kan godt forstå hvorfor mange begynner å røyke...det var poenget mitt. Så misforstå meg rett....)

Kaffe er ikke som det en gang var... Nå har de blitt små kunstverk som man kan nyte både med øyne og munn. Og ikke minst nesen...mmm...deilig deilig kaffelukt! Hver gang jeg åpner en kaffepose tar jeg et dypt åndedrag og bare nyyyyter den deilige aromaen:) Hvis det er noe som kalles kafferus, så er jeg vel så nær den som man kan få blitt i det øyeblikket...Hehe! En annen ting som også er veldig godt er å gå inn i en av disse små kaffebutikkene som har kaffebønner og ulike kaffesorter på rad og rekke. De oser over av deilige kaffedufter som flørter med nesen. Slike butikker er jammen en avslappende oase i en ellers så hektisk shoppetur i byen.

Nå har det seg dessverre sånn at Karina ennå ikke har lært seg å trakte kaffe selv... Det er litt flaut å innrømme, men sånn er altså ståa:) Derfor er det ekstra kjekt å få komme på besøk til noen som virkelig kan kunsten å lage god kaffe. Det er nesten som om humøret mitt stiger et par hakk når jeg blir møtt av lukten av nytraktet kaffe i døra til vennene mine. Hehe...
Inntil jeg får meg en god kaffelagende mann, så nøyer jeg meg med den gode gamle studentkaffen...Pulverkaffen!! Utrolig hva man blir vant til i grunn. Men når man er vant til det middelmådige setter man desto større pris på de gode gode kaffekoppene som er laget på ekte traktende vis:) Så jeg har det egentlig utmerket....

Hva betyr kaffe for deg, kjære leser?

Noe å tenke over...?

2006-10-04T17:42:00.000+02:00

For noen måneder siden snakket jeg og noen venner av meg om hva som kunne være årsaken til at noen ungdommer trekker seg bort fra kristne miljøer. Jeg synes det er et ganske interessant tema som vi kristne kanskje burde tenke litt mer over. For det sier jo litt om hvilke områder vi bør arbeide for å bli bedre på.

Gleden og motivasjonen ble derfor stor da jeg oppdaget at det stod en del om emnet i ei av pensumbøkene mine! Boka er skrevet av Pål Repstad. Han er en norsk samfunnsforsker som har studert religiøst liv i Norge særlig de siste 25årene, så han vet hva han snakker om! For noen år siden hadde han gjennomført en undersøkelse blant folk som hadde vært svært aktive i kristne sammenhenger i ungdomsårene, men som hadde trukket seg tilbake og blitt passive når de ble voksne. Han trekker fram to hovedtendenser som gjentok seg blant disse som var med i undersøkelsen:

Gruppe A:
Disse menneskene var aktivt med i relativt åpne kristne ungdomsmiljøer uten noe sterkt livsstils- eller bekjennelsespress. Disse miljøene hadde både kristne og ikke-kristne medlemmer og var et populært samlingspunkt. Lederne var tydelige og hadde alltid et kristent innhold på samlingene, men underholdningsaspektet var høyt prioritert.
De fleste av de som gled ut av dette kristne miljøet, satt igjen med mange gode minner og hadde sjeldent noe negativt å si om kristendommen. Men de følte heller ikke noe sterkt tildriv til å knytte seg til kristen virksomhet når de ble voksne. Disse kristne ungdomsmiljøene greide altså ikke å knytte kristendommen inn i hverdagslivet til ungdommene slik at den opplevdes som viktig og relevant for dem. Miljøet fungerte, litt satt på spissen, kun som en koseklubb!

Gruppe B:
Disse menneskene var aktivt med i mer "strenge" karismatiske ungdomsmiljøer. Det var mye omvendelsesforkynnelsen og et skarpere skille mellom personlige kristne og ikke-kristne.
De fleste av dem som gled ut av disse miljøene gjorde det fordi de ikke klarte å leve opp til kravene som ble stilt til livsstil og tro. Religiøst prestasjonspress sammenfatter det de opplevde. I disse miljøene ble det fra 70- og 80-tallet større fokus på åndelige opplevelser og frimodig evangelisering. Mange av ungdommene opplevde å ikke være god nok hvis de ikke hadde en sterk åndelig omvendelsesopplevelse å forankre sin kristne identitet i. Tilkortkomming i forhold til forventninger om å avgi vitnespyrd, holde andakter og misjonere var også veldig utbredt viser det seg i ettertid. Disse menneskene tok helt avstand fra kristne miljøer når de ble voksne og tok med seg stort sett en negativ holdning til alt som hadde med kristendommen å gjøre.

Ingen av disse kristne miljøene oppnådde vel sin hensikt....og det er trist å lese om! Istedenfor å trekke ungdommene nærmere Jesus, trakk de dem unna Ham! Det er lett å være etterpåklok og se hva som gikk galt...men vi kan heldigvis ta lærdom av disse eksemplene. Jeg håper virkelig alle som driver med barne- og ungdomsarbeid tenker godt igjennom opplegget sitt og ser hvilke frukter det gir. Som undersøkelsen viste er det veldig lett å falle i en av de to grøftene; enten for mye fokus på underholdning og moro, eller for strenge krav til prestasjon og åndelige opplevelser. I begge grøftene mister man fokus på hvem Jesus er og hva Han kan gi den enkelte. Mange ungdomsmiljø er så redde for å ikke bli populære nok og prøver derfor å kompensere det "kjedelige" ryktet kristendommen ofte har, med å pøse på med underholdning, sketjser, fancy sceneshow og annet stæsj, osv... (Akkurat slik gruppa A opplevde det) Men dette er altså bevist at ikke fungerer så godt. Derfor tror jeg løsningen er å ha hovedfokus på Jesus. Retten og sletten! Vis ungdommene hva det vil si å ha et personlig forhold til Gud. Når de først får oppleve guds nærhet i lovsang og bønn, vil de heller ha det framfor all annen underholdning!Gi dem bra undervisning og snakk med dem om ting som opptar dem. Knytt kristendommen til hverdagen deres og tørr å ta opp temaer som har vært litt tabu i kristne miljøer. Ikke gjør den feilen som miljøet i gruppe B gjorde. Forkynn nåden og kjærligheten framfor prestasjoner, krav og loviske regler. "Pekefinger-forkynnelse" oppnår aldri at ungdommene får et sunt og godt kristenliv. Det er først når de oppdager hva nåden er, at de får et avslappet og kjærlighetsfullt forhold til Jesus. Og DET gir frukter...

Full pakke!

2006-10-01T13:30:00.000+02:00

Les gjennom denne sangen. I dag gikk det virkelig opp for meg hvor bra teksten er...

Bred dina vida vingar, O Jesu, över mig
Och låt mig stilla vila I ve och väl hos dig.
Bliv du min ro, min starkhet,
Min visdom och mitt råd
Och låt mig alla dagar
Få leva av din nåd.

Förlåt mig alla synder Och två mig i ditt blod.
Giv mig ett heligt sinne, En vilja ny och god.
Tag i din vård och hägnad
Oss alla, stora, små,
Och låt i frid oss åter
Till nattens vila gå.

("Bred dina vida vingar" av Lina Sandell)

Hvile, trygghet, nåde, visdom, styrke... Alt i ett! Det er nettopp det vi får hos Gud. Han er en fullkommen pakke som gir oss alt vi trenger i livet. Det gjelder bare å huske på det...

Reaching

2006-09-28T19:45:00.000+02:00

(Bildet er tatt av Dawn M.Armfield)

2006-09-26T13:41:00.000+02:00

Noen ganger sier bilder mer enn ord... Og akkurat nå så passer det meg veldig bra her på bloggen. Det er nemlig ikke så lett å sette ord på hva som skjer i livet mitt for tida. Derfor kommer jeg kanskje ikke til å skrive så mye framover, men heller legge ut bilder som uttrykker noe av det jeg føler inni meg. Men kommenter gjerne bildene hvis dere får noen tanker rundt dem... Gud kan snakke på så mange måter. Og jeg har ofte opplevd at han har brukt noen av dere til å gi meg ting rett inn i den situasjonen jeg har vært i.

100års-jubileumet

2006-09-24T18:52:00.000+02:00

I helga har jeg vært hjemme på Eide og festet med brask og bram. Siden mamma fyllte 50 år i fjor og pappa fyller i år, slo de like så godt feiringene sammen til et heidundranes stort 100års kalas!! Rundt 90 gjester fra fjern og nær var samlet og gjorde kvelden til et kjempefint minne for oss alle. Sang, musikk, underholdning, godord i fleng og masse god mat og drikke. Jeg og søstra mi hadde fått ansvaret for å lede festen og lage underholdning. Det gikk heldigvis veldig fint, til tross for noen nødløsninger og improvisasjoner underveis... Tror de likte paroderingen og "optimist"-dansen vår, Renate...eller hur? Ingen kan i hvert fall komme og si at vi tar oss selv høytidelig etter den opptredenen... ;) Jaja...de gale har det godt, som han far sier!

Må nevne en liten morsom hendelse til som hendte opptil flere ganger den kvelden. Nemlig at folk ikke kjente meg igjen! Når gjestene begynte å komme, satt jeg ved gavebordet og skulle ta imot alle gavene og pakke dem ut. Og det er da det skjer...Litt nølende og granskende kommer de mot meg og sier overrasket: "Næmmen, Karina...er det virkelig deg? Lillepia til Finn og Letta!! Har du blitt sååå stor?!!" Hehe... Ja, sånn kan det gå når jeg ikke har møtt mange av dem på mange mange år! Det hadde vel kanskje vært litt rart hvis jeg fortsatt gikk i musefletter...eller hva? ;)

Selv om det var fullt kjør fra jeg kom oppover til jeg dro nedover igjen, var det veldig kjekt å møte alle igjen. Er jo ikke hver dag hele familien er samlet slik... Været var strålende og alle var i godt humør. Kjente jeg hadde godt av å få den "avkoblingen" og få tankene over på noe annet for en stund:)

Her er noen bilder av foreldrene mine og jeg, Renate og Kjartan, og lille Maria.

Er det ikke fint på glansbygda Eide? Savner fjellene der oppe altså...

Dette tok jeg fra flyet. Utsikt over Romsdalsalpene.

Livet

2006-09-19T15:09:00.000+02:00

I dag har jeg vært i skikkelig grublehumør. Det er så mye som skjer i livet mitt for tida. Og framtida er så uviss... Jeg har rett og slett ikke peiling på hvor jeg er om ett år eller hva jeg skal gjøre da. Ny jobb, nye mennesker, nytt miljø... Det er spennende! Men jeg kjenner også veldig sterkt på at jeg vil gjøre de riktige tingene. Jeg vil følge Guds plan for livet mitt.

Tror ikke jeg ser alle ting like klart nå. Trenger vel bare å ta det litt med ro, se på livet mitt litt utenfra og reflektere over valgene mine. Er litt skummelt også, synes jeg... Men jeg føler det sikkert slik fordi jeg er litt redd nå kanskje. Redd for at jeg stoler mer på min egen visdom enn Guds visdom. Noen ting kan jo føles bra selv om de kanskje ikke er bra for meg i det lange løp. Det er så lett å bare sveve med i hverdagen uten egentlig å tenke over valgene man gjør. Ofte velger man det letteste og mest komfortable, kanskje for å unngå problemer. Av og til har man det også for travelt til å sette seg ned og bare tenke over livet sitt.

Akkurat nå hadde det vært godt å bare reist bort til et øde sted og kommet bort fra alle forventinger, press, og stressende gjøremål. Få rett fokus på hva som er viktig i livet. Hva jeg vil bruke livet mitt til og hvem jeg skal leve livet mitt sammen med. Når man står oppi situasjonen er det ikke alltid like enkelt. Men jeg vet at det er en som vet mer enn meg akkurat nå, og han vil gjerne lede meg. Så hvis du har for vane å be, kan du gjerne slenge opp en bønn eller to for meg i tida framover. Det hadde jeg satt stor pris på...

Høsten er her...

2006-09-18T23:45:00.000+02:00

Wake up call!!!

2006-09-01T15:34:00.000+02:00

I dag på skolen hadde jeg en god og lang samtale med ei venninne som jeg ikke hadde møtt på lenge. Vi begynte å snakke om hvor trangsynte og fastgrodde mange kristne er i tradisjoner og oppfatninger. Som mange av dere vet, har jeg det siste året tenkt mer og mer over hvorfor vi mener det vi mener. Deler Jesus de samme meningene som oss, eller er det vi som har laget visse religiøse regler som vi må passe inn i for å leve som en "god kristen"?

Hvorfor er det slik at mange kristne definerer noe som mer syndig enn andre ting? Er det sånn at for eksempel sex før ekteskapet eller skilsmisse er verre enn baksnakking og lyging? I Bibelen er det ikke slik. Ingen synd er verre enn en annen synd. Men i hverdagen hender det ofte at jeg møter på kristne som mer eller mindre tydelig viser at noe er verre å gjøre enn noe annet. Vi har vel alle opplevd den tause fordømmelsen mange har mot den jenta som ble gravid utenfor ekteskapet, den narkomane som falt utpå kjøret igjen, eller kona som gikk fra mannen sin. ”Snakk om mislykkede mennesker altså! At de kunne gjøre noe sånt…huffameg! Nei, jeg er glad jeg er en god og skikkelig kristen som ikke gjør noe så sånt…”

Det sårer meg når noen tenker slik. De har misforstått totalt. Ingen klarer å leve feilfritt. Derfor synes jeg det er utrolig hyklerisk å gå rundt og fordømme andre for en "stor" synd, og ikke se at de er like skyldige selv med sine "små" synder. Gud tenker ikke slik som dem. Han ser like ille på alle typer synd, men fordømmer oss ikke av den grunn. Han vet at vi alle gjør feilsteg i livet. Men Han elsker oss like mye etterpå. Han lar oss begynne på nytt uansett feilsteg. Uansett!!! Vi trenger ikke å få en straff for å bote for det som har skjedd. Jesus har allerede tatt den straffen; en gang for alle! Problemet er bare at mange kristne ikke forstår det. I hvert fall ikke i praksis… Og det provoserer meg kraftig! Selv om Gud har tilgitt menneskene og lagt synden bak seg, så har noen mennesker en evne til å stadig trekke fram de gamle syndene igjen. Jeg har snakket med mange som sliter med å omgås noen kristne fordi de føler at de ikke blir godtatt eller gitt en ny sjanse der. Slik bør det ikke være… Når Jesus klarer å tilgi og ikke stemple en person for resten av livet, så bør også kristne klare å gjennomføre det til menneskene rundt seg.

Kjærlighet og tilgivelse, folkens!!! Det er det det handler om…

2006-08-27T14:00:00.000+02:00

Musikk er en av de beste gavene Gud har gitt oss. Ingenting er som å sette på god musikk, legge seg ned i sofaen, slappe av og bare nyte øyeblikket. I dag trengte jeg virkelig det. Har vært masse stress med nye skoleting og en del jobbing denne uka. Jeg satta på plata til Carola der hun synger kjente Lina Sandell-salmer. Det er noe spesielt med den plata. Stemningen og arrangementene på sangene gjør at budskapet kommer så godt fram. Helt fra forsiktige toner og a capella-sang, til mektige og kraftfulle uttrykk. Musikk som virkelig kommer i kontakt med følelsene mine og rører meg.

Hjälp mig då att vila trygg og stilla
Blott ved dina löften, Herre kär.
Och ej trones dyra tröst förspilla
Som i ordet mig förvarad är.
Hälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
Taga av din trogna fadershand.
Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
Tills jag nått det goda land.

(Lina Sandell "Blott en dag")

En liten oppdatering...

2006-08-23T12:27:00.000+02:00

Joda, jeg lever og har ikke gitt opp bloggingen... Det har bare vært litt mye å gjøre i det siste. Skolen har begynt og den nye klassen min virker veldig grei. Vi er ikke mer enn ca. 20 elever, så det er litt færre enn det jeg er vant til fra tidligere. Men det blir helt sikkert bra. Får liksom litt bedre kontakt med folk når vi ikke er så mange og miljøet i klassen blir tryggere. Er fremdeles på jakt etter brukte bøker slik at jeg kan spare noen penger. Ellers tar det litt tid å komme seg inn i de nye fagene og få på plass en bra leserytme og sånn. Men det ordner seg nok...

I helga var jeg en snartur til Fredrikstad hvor jeg besøkte en veldig god venn av meg. Jeg har aldri vært i den byen før, men jeg ble gledelig overrasket. Jeg fikk med meg både fisking, båttur, shopping, film, spasertur i Gamlebyen, avslapping i sola, koselige samtaler og god hjemmelaget lasagne:) Mange bra folk der borte, så jeg tar nok turen tilbake igjen.

I kveld skal det være Campus Celebration på Østsida på Hia. Det er en samling hvor mange kristne studenter samler seg for en bra start på studieåret med lovsang, fellesskap, undervisning og gode samtaler. Egil Svartdahl kommer innom for å inspirere oss. Jeg gleder meg veldig til å høre hva han har på hjertet. Han er mann jeg virkelig har respekt for! Jeg skal også møte Nina, min kjære bloggevenninne, for første gang i kveld. Skal bli kjekt!

På søndag planlegger jeg en liten bursdagspiknikk i forbindelse med min 24årsdag som er den 24.august. Jeg sender melding til dere hvor og når. Vi får se været litt an også:) Men alle er hjertelig velkommen!

Skolestart!

2006-08-13T22:39:00.000+02:00

I morra tidlig kommer vekkerklokka til å ringe brått og brutalt! Slutt er late sommerdager hvor man bare kan ligge lenge i senga uten å få dårlig samvittighet. Nei, nå er skolen i gang og foran meg står nye utfordringer. Jeg er ikke like spent og nervøs denne gangen som jeg var for tre år siden da jeg trappet opp utenfor HiA med skjelvende knær og sommerfugler både her og der;) Men jeg er litt spent likevel... Dette semesteret skal jeg ta KRL 2 som fordypning i mitt siste år som allmennlærerstudent. Jeg kjenner ingen som skal gå i klassen min, men jeg satser på å komme inn i miljøet og bli kjent med trivelige folk. Det går nok bra! Jeg er nok ikke den enesete som er litt spent for å begynne i et helt nytt miljø, så jeg trøster meg med det:)

I dag har jeg endelig fått tulla meg til å registrert meg, godkjenne utdanningsplanen min og betale semesteravgifta. Rart hvordan man utsetter slike ting helt til siste frist...Hehe! Sommeren gjør meg liksom litt sløvere og jeg tror alltid jeg har bedre tid enn jeg har. Men så plutselig er sommeren over og et nytt semester står for tur. Men nå er det i hvert fall gjort, så nå gjenstår det bare å vente på at stipend og lån skal komme og fylle opp kontoen min. Det blir etterlengta...

Nå er jeg klar og motivasjonen er optimistisk høy! Skolesekken er tatt fram, penalet er på plass og skriveblokka er børstet støv av. Så gjenstår det bare å se om jeg kommer meg opp i morra! ;)

Sommerminner

2006-08-09T15:42:00.000+02:00

Endelig kom Renate og lille Maria nedover til det blide Sørland! Om dagene reiste vi inn til byen, gikk og ruslet, nøt finværet og koste oss på cafè. På kveldstid måtte vi søstrene planlegge den store festen til foreldrene våre som vi skal lede i september. Dere har mye å glede dere til, mamma og pappa! Jeg sier ikke mer...Hehe!

Renate og jeg måtte selvfølgelig nyte idyllen på fiskebrygga i Kristiansand. Ferske reker, sol og sommer! Kan man få det bedre...? :)

Blokkføytespilling var en ny opplevelse for Maria. Hun likte lyden godt, men skjønte ikke selv at hun måtte blåse ut luft istedetfor å suge inn luft. Men du kommer deg, Maria:) Tante har tro på musikktalentene dine...

Mamma Renate var vel heller lettere bekymret for den ukontrollerte flyingen som tante sørget for... Men Maria likte seg i lufta!

Å bade i et kaldt dusjkabinett falt ikke helt i smak...Neste gang skal tante ha klar en badebalje til deg, Maria:)

Romsdalsjentene poserer i kveldssola :) Eline og jeg har ikke kjent hverandre så lenge, men hun er ei kjempetrivelig jente med mye godt humør.

Utdrikkningslaget til Ruth ble avsluttet med grilling i Bertesbukta. En koselig sommerkveld med jentegjengen!

Endelig var maten ferdig!!

Sommeridyll på Flekkerøya.

Hvem tok dette bildet, mon tro...? ;)

Freden på innsiden

2006-08-09T00:49:00.000+02:00

Å føle Guds fred er en helt spesiell følelse. Det å virkelig kjenne at du er på rett vei og merke hvordan Gud bare velsigner og leder deg. Når man har den gode tryggheten og vissheten inni seg gjør det ikke så mye om man møter motstand i hverdagen. Dette er noe av det beste ved troa mi, tror jeg. Det at jeg kan kjenne en fred uansett omstendigheter. En trygghet om at det er en som er med, en som ser meg hele tiden og har lagt planer for livet mitt. Planer som Han bare gleder seg til at jeg skal få oppleve. Planer fulle av godhet og glede.

"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker om ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerter." (Jer.29,11-13)

Gud styrer oss ikke blindt og egoistisk. Han vil ha oss med på avgjørelsene. Det er derfor Han vil at vi skal søke Ham og kjenne Ham. Han vil kommunisere med oss og lede oss i våre selvstendige valg. Noen ganger tar vi noen avstikkere i "god tro"om at det valget vil være det beste for oss. Ting kan jo ofte virke så bra, men vi ser dessverre ikke alltid like langt fram og hvilke konsekvenser valgene våre får. Men det gjør Gud... Men Han gir oss ikke opp likevel. Han vet hvordan han skal få oss "back on track" igjen. Han har alltid en plan B klar! (og C og D og E for den saks skyld....hehe!)

Jeg er en tilhenger av å ikke overåndeliggjøre kristenlivet. For meg er Jesus en veldig naturlig del av livet. En jeg kan småsnakke med eller slenge opp noen tanker og utfordringer til rett som det er. Og det er kanskje det som er hemmeligheten. Det som gjør at jeg kjenner freden Hans så godt. Han er der alltid liksom. Jeg er ikke alene. Kongenes konge, fredsfyrsten, den allmektige, verdens lys...Ham bor inni meg! Det er ikke småtteri altså... For en oase av kraft og kjærlighet som ligger klar til å gi oss det vi trenger i livet.

Jeg har opplevd hvor godt det er å slippe kontrollen litt, slappe av og bare merke at Han kan få ta over roret. Dette har jeg kanskje sett tydeligere det siste halvåret. Hans styrke har blitt fullendt i min svakhet. I Ham er jeg sterk og trygg. Trygg på at jeg kommer i mål uten å bli fullstendig utslitt. Vi kan få reise på buisnessclass! Vi kan slå ned stresslessen, strekke ut føttene og vente på servicen fra mesteren selv;)

"Herren er min hyrde, det mangler meg ingenting.
Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.
Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for vondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne.
Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider." (Salme 23)

Jeg tror det er den freden som bare Gud kan gi, som David prøver å beskrive her. Uansett hvilke omstendigheter som omgir oss, så forsvinner ikke Guds fred. Det er den som bærer oss gjennom både de gode og dårlige dagene. Glad jeg har funnet den, jeg...

Looking forward

2006-07-29T22:35:00.000+02:00

Det er mye spennende som skjer i livet mitt for tida. Sola har stått opp på ny og skinner varmere enn på lenge. Solstrålene gjør meg varm, tilfreds og jeg slapper av på en helt ny måte. Gleden spirer fram og jeg har tatt meg selv i å føle ekte glede igjen. Jeg har kjent latteren fylle hele kroppen min og gleden over at jeg er til, er større enn på veldig lenge.

Jeg har fått oppleve ting jeg ikke hadde trodd jeg kom til å oppleve på lenge. Men Gud liker å velsigne meg. Han er en far som virkelig har omsorg for den lille jenta si og vet hva som skal til for å sette smilet tilbake i ansiktet hennes.

Ville bare si takk, jeg.... Takk for gleden og omsorgen, og for alle overraskelser du gir meg!

Opprydding i hjerte

2006-07-15T23:03:00.000+02:00

Av og til trenger man en innvendig vask. Rense hjertet sitt for gamle sår og begynne helt på nytt. Røske opp noen plugger som sitter planta fast i hjertet. Jeg kjenner at jeg trenger det nå. Trenger å trekke opp plugger som en gang støttet opp om hele framtida mi. Men teltet falt under stormen. Og tilbake står kun pluggene igjen som minner om det som en gang var. Men de hører ikke hjemme der nå. De skal bort. På tide å klargjøre for det som skal komme.

"Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! Se, jeg gjør noe nytt!" (Jes. 43,18-19a)

(Bildet er malt av Gwen Meharg)

Irene og Johannes har gifta seg!!

2006-07-09T20:19:00.000+02:00

På lørdagen stod bryllupet til Irene og Johannes for tur. Irene er romvenninna mi fra DTS'n og er ei utrolig nydelig jente med et stort hjerte for alle rundt seg. Hun har funnet seg en god og snill kar fra Vats nær ved Haugesund. Sjekk de smilehullene hans da! Er det rart hun fallt pladask...? Hehe...Det ble en kjempefin dag med både sol og høljeregn, latter og tårer, taler, sanger med og uten rim (alltid like morsomt...), underholdning, musikk og haugevis av godord om brudeparet.
Irene og Johannes, jeg ønsker dere alt godt framover! Dere er nydelige tvers igjennom:)

Maria og Renate møtte meg på Flesland...

2006-07-09T20:05:00.000+02:00

Disse to fantastiske personene...

2006-07-03T12:08:00.000+02:00

...feirer 2 års bryllupsdag i dag!!

Gratulerer så masse:)

Ordensmenneskets dilemma

2006-06-29T18:13:00.000+02:00

Som ordensmennesker flest liker jeg å ha det ryddig, ha kontoll på ting og planlegge i god tid hva som skal skje i nærmeste framtid. Det vil ikke si at jeg ikke kan gjøre ting på impuls innimellom, men stort sett gir det meg en trygghet å vite hva som skal skje. Men livet er dessverre ikke like enkelt å planlegge. Det er i hvert fall den erfaringen jeg sitter igjen med etter å ha tuslet rundt på denne kula i snart 24 år. Men kanskje er det litt av sjarmen også? Det som gjør det mer spennende å leve...

Hvis jeg ser tilbake på de siste ti årene i livet mitt, ser jeg at hvert eneste av dem har bydd på overraskelser. Ikke ett år har blitt helt som planlagt. Dette er slett ikke bare negativt. Ofte så har livet bydd på gledelige overraskelser som har gitt meg mye mer overskudd og livsglede enn det jeg forventet.

Jeg tror nok alle har lettere for å se tilbake på ting og bedre forstå hvorfor ting skjedde som de gjorde. Man ser ting i et bedre lys liksom. Erfaringens lys. Gud bruker mange ting for å utvikle karakteren vår. Man får så klart masse god veilednning ved å bruke tid i Guds ord og bønn, men Gud bruker like ofte mennesker og omstendighetene rundt oss til å lære oss ting og gjøre oss mer lik Ham.

Gud er like naturlig som lufta vi puster inn. Likevel har noen kristne dessverre en lei tendens til å koble alt som har med Guds ledelse og handling i våre liv til overåndelige hendelser. Man forventer at Gud må vise seg gjennom store mirakler, skrift på veggen eller superåndelige følelsesopplevelser. (Litt satt på spissen...) Men Gud fungere ikke alltid sånn. Han liker jo å slå på stortromma innimellom så klart, men stort sett fungerer Han på en mye mer naturlig måte. Enkle mennesker trenger en enkel og forståelig Gud! Og det er Han fullt klar over... Han vil ikke at det skal være vanskelig å få kontakt med Ham. Derfor forventer Han heller ikke superåndelige mennesker for å kunne kommunisere med oss. Han kan rett og slett bruke vanlige situasjoner og mennesker rundt oss til å formidle sitt budskap! På den måten tror jeg også det kan være enklere for oss å forstå ting...

Mange spør seg: "Hvorfor skjer dette meg? Hvorfor har jeg det så vanskelig?" Et svar er at det er "meningen" at livet av og til skal være vanskelig. Det er det som gjør at vi vokser. Husk at jorden er ikke Himmelen! I boka "Målrettet liv" skriver Rick Warren blant annet:
"Mange kristne misforstår Jesu løfte om liv i overflod, som om det betyr perfekt helse, et komfortabelt liv, konstant lykke, full oppfyllelse av alle dine drømmer og øyeblikkelig løsning på problemer ved tro og bønn. De regner med andre ord med at kristenlivet skal være lett. De forventer himmel på jord.
Dette selvopptatte perspektivet behandler Gud som en ånd som bare eksisterer for å tjene deg og ditt selviske strev etter personlig nytelse. Men Gud er ikke tjeneren din, og hvis du faller for den ideén om at livet skal være lett, vil du enten bli meget skuffet eller også fornekte virkeligheten."

Nå mener ikke jeg at Gud ikke vil velsigne oss. Ikke misforstå...Jeg tror på en allmektig Gud som kan gi meg alt det løftene i Bibelen lover, og det kun av kjærlighet til oss mennesker. Men jeg vil at kristne skal få et mer riktig perspektiv på livet for det finnes en større hensikt med livet ditt. Ikke bli fortvilet eller fordøm deg selv hvis du går gjennom tøffe tider eller ting ikke går som planlagt. Gud har en plan og vil lede deg gjennom. Han vil gjøre deg sterkere og bruke situasjonen til å utvikle karakteren din enda mere. For...ingen andre er flinkere til å vende det vonde til det gode.

Stem fram dette bandet!!!

2006-06-28T15:32:00.000+02:00

Nå har du mulighet til å gjøre dagens gode gjerning!

Jeg har en kamerat (Paul Arve Grønseth) som spiller i et framadstormende norsk band med navn "Asleep". De kan ha sjansen til å vinne en musikkavstemming (avhengig av din gode hjelp) og få mulighet til å spille i England for Europas største musikkblad hvis bare mange nok stemmer. Dette er en kjempestor mulighet for dem til å bryte gjennom internasjonalt.

Over 2500 band er registrert i konkurransen, og norske Asleep ligger for øyeblikket på plass nr 54! Bandet som leder så langt, Orginal Cast, har i underkant av 1000 stemmer, og dette er selvfølgelig 'ingenting'! Asleep har bestemt seg for at denne konkurransen skal vinnes av 5 gutter fra Oslo. Kort og greit!

Slik stemmer DU:
1. Logg deg inn på www.nme.com/newmusic/asleep
2. Her klikker du på 'log in to vote'
3. Klikk på 'not a member? Find out more'
4. Fyll ut brukernavn, passord etc.
5. Vent 5 sekunder (Bruk sekundene til å tenke på hvor glade Asleep blir for nettopp din stemme!)
6. Skriv inn http://www.nme.com/newmusic/asleep i adresselinjen på toppen av siden.
7. Klikk 'vote for this band' og skriv gjerne en kommentar.

DET ER ALT! HELE PROSESSEN TAR MAX 2 MIN!

www.myspace.com/asleepmusique

Som de fleste andre band opprettet norske Asleep profil på Myspace.com i håp om å fange folks oppmerksomhet. Det klarte de. Til nå er det registrert over 10.000 lyttinger/nedlastninger av Asleeps debut singel 'Be my light', og det på bare 3 måneder! Asleep har altså kún lagt ut sin debut singel 'Be my light' til lytting/nedlasting, noe som gjør dette til en utrolig bragd! Tilbakemeldingene fra de over 3000 registrerte fans er da også mildt sagt overveldende. Paul Waaktaar Savoy (A-ha, Savoy) og frue er blant de ivrigste, og når man i tillegg leser i Asleeps presseskriv at Magne Furuholmen (A-ha), Alex Rinde (The Margarets) og Erik Ljunggren (Seigmenn, Zeromancer) har hatt en finger med i spillet, skjønner man at Asleep er i godt selskap. Asleep har da også det til felles med A-ha at drømmen om et nasjonalt gjennombrudd ikke nødvendigvis står ensom på ønskelisten. Asleep skal bli verdensstjerner, og med storsatsning på ny video til kommende singel 'I lost you', følger de en velkjent, med kostbar oppskrift. Plateselskapet Ego Records har da også måtte grave svært dypt i lommene for å kunne innfri Asleeps krav til visuell kvalitet. Singel/video og album kommer til høsten. Gled dere!

Min St.Hansfeiring

2006-06-24T00:17:00.000+02:00

Her kommer noen ferske bilder fra St.Hansfeiringa jeg og noen venner hadde i Hellevika utenfor Kristiansand. Sola skinte, maten og selskapet flott, men dessverre blåste det ganske så mye. Men det var uansett en kjempefin kveld! Det er såååå godt å komme seg ut litt i naturen og suge inn nydelige inntrykk som lagrer seg som gode minner.

Sulten på Gud

2006-06-21T13:06:00.000+02:00

For et par dager siden hørte jeg et intervju med en av de sultestreikende afghanerne i Oslo. Reporteren spurte mannen om han ikke var veldig sulten nå etter nesten 25 dager uten mat? "Nei, egentlig så er jeg bare slapp og har ikke så lyst på mat. Sulten forsvinner etter noen dager", svarte han. Mannen hadde altså gått så lenge uten mat at han ikke kjente sultfølelsen i kroppen lenger. Nå var han bare utslitt og tom for energi.

Slik kan det være med vårt forhold til Jesus også. Noen ganger kan det gå mange dager uten at man har fått skikkelig tid til å være sammen med Jesus og prioritere tid sammen med Ham. Man vet viktigheten av å pleie forholdet, men sultfølelsen er ikke helt på topp liksom. Alt er tungt og man føler seg rett og slett slapp åndelig sett. Dette har jeg opplevd noen ganger. Men for noen kvelder siden, når jeg lå i senga og skulle sove, kom det som vanlig mange tanker i hodet mitt. Det tar som oftes ganske lang tid før jeg klarer å sovne og derfor har det blitt en vane at jeg snakker litt med Gud da. Den kvelden begynte jeg å tenke over hva jeg ville bruke livet mitt til og hva jeg skulle gjøre i framtida. Da gikk det virkelig opp for meg hvor mye Gud betyr for meg! Finnes det egentlig noe mer spennende å bruke livet sitt på enn å bli bedre kjent med Gud? Her har vi en allmektig og overmåte kjærlig Gud som bare lengter etter å legge ting til rette for oss, hjelpe oss gjennom livet og være sammen med oss. Og hva gjør vi? Benytter vi oss fullt ut av denne muligheten? Eller fatter vi egentlig hva vi går glipp av hvis vi ikke trekker Gud 100% inn i livene våre? Jeg har nok bare sett en liten brøkdel av hvem Gud er og hvor høyt Han elsker meg, men jeg har sett nok til at jeg har lyst på mer. Jeg lengter etter å stole mer på Ham i hverdagen og få oppleve at Han gjør store ting gjennom meg. Jeg vil bli flinkere til å høre Den hellige ånds stemme og veiledning i ulike situasjoner. Det står så mange utrolige løfter i Bibelen som faktisk gjelder oss i dag. Hva om vi turte å stole litt mer på Gud når det gjaldt disse tingene. Det står jo at vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike. Som de fleste av oss har opplevd stoler de fleste barn nesten blindt på fedrene sine og det finnes knapt én ting som de ikke kan få til. ("Min pappa er bedre enn din pappa, osv..") På samme måte skal vi kunne stole på at Gud ordner ting for oss. Og vi har vel kanskje bedre grunn til det også...Hehe!

Den kvelden ble jeg sulten på Gud igjen! Vet ikke om noen av dere har opplevd det på samme måte, men det var som om Gud ga meg litt intravenøst åndelig næring. Han så hva jeg trengte der og da. På samme måte som man ikke blir mett av å tenke på hvor godt noe smaker, så får man ikke nok åndelig næring av å tenke tilbake på en flott åndelig opplevelse som skjedde for en tid tilbake. Så klart Gud vil styrke oss med gode opplevelse og velsignelser vi har hatt, men Han har så mye mer for oss. Hver dag vil Han fylle oss på ny og gi oss det vi trenger for å komme gjennom dagen. I bibelen står det: "Smak og se at Herren er god!". Jeg tror ikke denne oppfordingen kun er ment for ikke-kristne. Det gjelder oss alle! Av og til trenger vi å få et spark bak og bli minnet på hvor godt det virkelig smaker. Og jeg tror nok ikke Jesus vil at vi bare skal ta en liten smakebit. Nei, som den storspiseren Han er, ville Han nok heller si: "Hogg innpå, det er mer der det kommer fra!"

Dagens prosjekt

2006-06-18T14:38:00.000+02:00

Endelig har jeg fått ånden over meg og fått nok motivasjon til å lime inn noen bilder jeg har hatt liggende siden 2003... Sannelig på tide! Å lime inn bilder i album er en av de tingene som blir utsatt og utsatt og utsatt... til man får bedre tid en dag. Problemet er bare at den dagen sjelden kommer;) Men nå har jeg heldigvis kommet i gang! (Kan vel takke deg, Kristine, for det...hehe!) Foran meg på bordet ligger mange hundre bilder og minner fra da jeg var på outreach i Filippinene. Det kommer nok til å ta noen timer dette, men det er jo koselig også da.

Tankene flyr tilbake til da jeg og teamet fra UiO arbeidet med gatebarn, evangeliserte på skoler, bodde i stråhytte på stranden (og ble angrepet av pissmaur om natten), snorklet i krystallklart vann, suste gjennom gatene i fargerike "jeepney'er", spiste merkelig smakløst godteri i fjelllandsbyer, "dusjet" i strie elver med halve landsbyen til publikum, spiste Dunkin' dounts til den store gullmedalje, så folk bli satt i frihet, irriterte oss grønne på haner som gol hele natten og mangel på dopapir, traff de mest gjestfrie menneskene man kan tenke seg, var med på timelange møter med intense lovsangere, badet i varme kilder med en flokk munker, gikk rundt blant prostituerte i" red light district", opplevde hvor glad en gategutt kan bli for en sprettball eller ballong (!), jobbet på et hjem for alenemødre og besøkte nestekjærlige kristne som arbeidet med å hjelpe familier på søppelbergene i storbyene. Minnene er mange... Både gode og vonde. Men selv om vi kan bli veldig frustrerte og nesten motløse når vi ser rundt oss på all elendigheten og urettferdigheten i verden, må vi ikke miste motet. Det er bedre å kunne hjelpe noen få, enn ingen!

Det skal ikke være enkelt...

2006-06-16T00:17:00.000+02:00

Tenk så mye lettere vi har det enn gutta... ;) Hehe! Glad jeg er jente, jeg! Ikke rart det finnes mange single gutter der ute som rett og slett mister motet...

Bilder fra jobben min

2006-06-14T12:28:00.000+02:00

For at denne bloggen ikke skal bli alt for sorgfull og preget av min kjærlighetssorg, kan jeg sette inn noen bilder fra jobben min. ;)
Jeg jobber altså på Ica Nær i Voiebyen i Kristiansand. Her har jeg jobbet deltid ved siden av studiene i et og et halvt år nå, men i sommer blir det nok mer jobbing. Greit å tjene inn litt penger siden Lånekassa svikter oss studentene i sommermånedene...

Her sitter jeg i kassa. Blid og fornøyd, og klar til å ta imot nye kunder;)

- Skal det være litt frukt?

Radarparet på butikken! Hvordan kan kundene motstå vår sjarm? Hehe;)

Min kjære medarbeider Roger var mer enn villig til å leke seg litt foran kamera;)
Hvem har sagt at det må være kjedelig på jobb...?

La meg hvile nå...

2006-06-13T02:19:00.000+02:00

Kan du ikke bare gå bort? Orker ikke ha deg her lenger. Vil sove. Glemme. Drømme meg bort uten at du vrir hjertet mitt og presser deg ut gjennom tårene mine. Du holder meg våken. Sprenger meg innenfra. Kroppen er for utslitt til å sove. Følelsene er på høygir. Alt for mange på en gang. Du borer deg et lite hull i deminga, og plutselig oversvømmer du meg. Hardt og brutalt. Har ikke så mye å stille opp med. Er for sliten. For sliten til å stenge deg ute, du plagsomme plagsomme savn...